Theatre of Tragedy

Ufarlig, men helt ok.

CD: Mens bandets eksvokalist, Liv Kristine, prøver å gjøre karriere av pompøs new-age-pop, trasker Theatre of Tragedy videre med ny kvinne bak mikrofonen. Bandet har heldigvis lagt den grusomme elektropopen de forsøkte å nå stjernene med på «Musique» og «Assembly», bak seg. Innimellom svevende melodier og melankolsk pianoklimper, kan dagens Theatre of Tragedy minne litt om en mild utgave av Rammstein. Uten den samme subtile finessen som gjør tyskernes musikk til noe mer enn overflatisk rifforama. Nykomlingen Nell synger pent, om enn en smule pregløst. Hennes vokale makker Raymond I. Rohonys «pene» engelskuttale er tradisjonen tro like irriterende. «Storm» er langt fra det mørke vakuumet som gjorde «Velvet Darkness They Fear» til storsuksess, men småpen industriell gothrock for dem som ikke klarer å vente til neste Evanescence eller Within Temptation-plate.