MODERNE HELTER: Det kalte Kittelsen denne tegningen. Hvem er vepsen som skaper kaos i det fine selskap? Kunstneren selv? Man kan bare gjette. Illustrasjon: FRA BOKA
MODERNE HELTER: Det kalte Kittelsen denne tegningen. Hvem er vepsen som skaper kaos i det fine selskap? Kunstneren selv? Man kan bare gjette. Illustrasjon: FRA BOKAVis mer

Theodor Kittelsen spurte om dyrene har sjel? Og hva med menneskene?

Ny bok viser fram trolltegnerens satiriske blikk.

ANMELDELSE: Theodor Kittelsen (1857-1914) var en eventyr av et multitalent. Kunstmaler, tegner, naturskildrer, skarpskodd reporter, moderne poet, karikaturtegner og humorist.

Som tegner skapte han unike visjoner av landskapet i Lofoten. Han gikk i nærkamp med dødsangsten i verket «Svartedauen» (1900). I andre bøker, som «Har dyrene sjæl?» (1893) eller «Fra Livet i de små Forholde» (1889/1890) skildret han kampen for tilværelsen, fra fattigstrøk til snobbemiljøer, med et skjevt og ironisk smil til det han observerte.

Tegneserier
På mange vis er det logisk at det kreative tegneserieforlaget No Comprendo Press utgir boka «Hva er Livet? — Satirekunstneren Theodor Kittelsen».

Det kan argumenteres for at Kittelsen var en pioner innen norsk tegneserie, før sjangeren fikk sin betegnelse. Flere av hans verk kan betraktes som tidlige forsøk på seriekunst, for eksempel hans illustrasjoner til for eksempel Johan Herman Wessels dikt, som «Hundemordet» og «Smeden og bakeren».

Det er selvsagt ikke så viktig hva man kaller hans form for kunst, men det er ikke urimelig å se noen av vår tids beste tegnere, særlig Christopher Nielsen og Steffen Kverneland, i forlengelse av en type uttrykk som ble startet av Kittelsen. Den foreliggende boka er kommet i stand i samarbeid med Bergen Kunstmuseum, som for tida viser en utstilling av sin store samling humoristiske tegninger fra Kittelsens hånd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som Frode Sandvik påpeker i forordet: «Mens naturlyrikeren Kittelsen vever sine lengsler og visjoner sammen med landskapet, dets myter og fortellinger, inntar humoristen Kittelsen en privilegert utsideposisjon. Satiren rammer alle samfunnslag, og går på tvers av alle områder, fra vitenskap og borgerlig familieliv til bohemen og kulturmiljøet.»

Trollets blikk
Kontrasten mellom naturskildreren Kittelsen og den ofte nådeløse måten han avkler menneskene på, er påfallende. Hans lyrisknaturalistiske bilder fra Lofoten eller Jomfruland dyrker naturens fred og skjønnhet, mens hans satirer er fulle av konflikter og uro. På en måte møtes disse to tendensene i hans tegninger av troll og andre overnaturlige vesener — som han er blitt berømt for.

I landskap som er både gjennomlyste og poetiske dukker disse vesenene opp som bilder på skremmende og angstfylte sider ved den samme naturen. I boka har kunstmaleren John David Nielsen skrevet et skarpskodd essay om Kittelsens posisjon, der han diskuterer hva som er hans særegenhet, både kunstnerisk og tematisk.

Særlig drøfter Nielsen sin kollegas forhold til barnet. Snarere enn å bruke barn som motiv, hadde Kittelsen det Nielsen kaller et «blikk som er barnets» når han framstiller verden, «alt det den voksne fortrenger fra sin barndom: idyllens mørke side».

Når Kittelsen en sjelden gang tegner barn, er de trollunger, mer i slekt med Knoll og Tott enn Margrethe Munthe.

Theodor Kittelsen spurte om dyrene har sjel? Og hva med menneskene?

I samme åndedrag påpeker Nielsen hvordan øynene er helt sentrale: «Hans skapninger, enten de er mennesker eller insekter, underjordiske eller troll: øynene hos dem er det som tiltrekke seg oppmerksomheten.»

Frosker og mus
Mens Kjell Aukrust ofte er blitt framhevet som en Kittelsen-referanse, trekker Nielsen fram Dusteforbundets far, Fredrik Stabel, som hans fremste etterfølger: «Begge disse to skrev, begge var forhindrede malere, begge var de parodikere og satirikere, og begge var de innimellom ubendig morsomme. Men fremfor alt: ingen av dem egnet seg som illustratører.»

I dette siste legger Nielsen at «teksten illustrerer bildene, ikke omvendt», enten teksten er deres egen eller andres. Dette er skarpt sett; teksten og illustrasjonen glir ikke sammen til en helhet, de to elementene rivaliserer og har dermed hver sin egenverdi.

Denne boka rommer både kjent og ukjent. Trollet som kommer vandrende nedover Karl Johan er med, likeledes en stor sekvens fra «Har dyrene sjæl?». Alle de tolv tegningene til den antikke klassikeren «Krigen mellom froskene og musene» er gjengitt, og teksten — som er av ukjent opphav, er gjengitt i sin helhet, oversatt av Emil Smith.

Mer obskure er de sosialrealistiske skissene fra boka «Fra Livet i de Smaa Forhold», der storbyens kontrastfylte mylder blir skildret i alt sitt mangfold, ledsaget av treffende tekster. I det hele tatt er dette en bok å bla seg sakte igjennom, gjerne gang på gang, mens flere og flere detaljer i de særegne tegningene trer fram og kaster nytt lys over menneskenes merkverdige tilværelse på jorda.