NØDSKRIK: Statsminister Theresa May venter på resultatet i sin valgkrets Maidenhead i natt, men kunne tidlige konstatere at det ikke var som hun hadde håpet og regnet med.  FOTO: REUTERS/Toby Melville
NØDSKRIK: Statsminister Theresa May venter på resultatet i sin valgkrets Maidenhead i natt, men kunne tidlige konstatere at det ikke var som hun hadde håpet og regnet med.  FOTO: REUTERS/Toby MelvilleVis mer

Theresa May beholder makta, men tvinges til mykere Brexit

De konservative må samarbeide med nordirske unionister for å bli sittende.

Kommentar

Bare et knapt år etter folkeavstemningen som rystet Storbritannia og EU, gjør britiske velgere det igjen. De stemmer i strid med spådommer og målinger. Men denne gangen med motsatt fortegn, kan det se ut som. De svinger til venstre og vil ha en mykere Brexit-landing.

Theresa May ba om mandat til å foreta en såkalt «hard Brexit», det vil si en kompromissløs og rask utmelding. Det har velgerne sagt klart nei til 11 dager før forhandlingene skulle starte. Nå må de trolig utsettes, mens britene først må bli enige om hvem som skal styre landet og ikke minst hvordan den neste regjeringen skal håndtere brexit.

I ettermiddag drar May til dronning Elisabeth og sier hun er klar for å fortsette som statsminister og danne ny regjering. Hun fikk ikke det mandatet hun ba om, men forsvarer at hun blir sittende med at de konservative fortsatt er det klart største partiet i parlamentet og dermed det mest styringsdyktige. Mens de konservative klarer seg med støtte fra unionpartiet, må Labour ha støtte fra en liten regnbuekoalisjon av småpartier.

Prisen for unionpartiets støtte er en mykere brexit, noe som også er i tråd med valgresultatet. I Nord-Irland ønsker de å beholde langfredagavtalen og fremfor alt, de vil ha fri bevegelse over grensen til Irland.

De konservative leter etter små gleder, og det er unektelig bittersøtt at partiet har klar framgang, hele seks prosentpoeng, og gjør sitt beste valg siden 1980-tallet. Her var ikke målingene helt gale. De viste hele tiden at det var Labour som halte innpå, ikke de konservative som stupte. Flere spådde også «hung Parliament», altså at ingen partier skulle få rent flertall. Årsaken til at begge de to store partiene går fram, er at småpartiene er desimert og Ukip helt utradert. Labour og de konservative har ikke vært så dominerende på flere tiår. Her går Storbritannia mot trenden i resten av Europa. Det politiske kartet er ikke lett å lese for tiden.

Men de færreste hadde for et år siden spådd at britene skulle være på vei ut av EU og at Jeremy Corbyn skulle være en skjør koalisjon unna Downing Street. Men så var det heller ingen som hadde forutsett at Theresa May, med et trygt flertall i ryggen, skulle gamble bort makta med en eneste joker på hånden; at velgerne ikke ville ha Corbyn.

Der tok hun feil. Hun la hodet på blokka og har fått det kappet av. Alle er enige om at hun har gjort en elendig valgkamp, men ikke minst undervurderte hun motstanderen, noe hun langt i fra var alene om. Corbynistaene har all grunn til skadefryd midt i feiringen. Den uvalgbare gammelsosialisten hadde en historisk framgang, riktignok fra et lavt nivå, men mot alle odds og med store deler av media og kommentatorer mot seg.

Jeg skal innrømme at jeg var en av dem som ikke hadde noen tro på Corbyn da han ble partileder, men jeg trodde heller ikke at de konservative skulle begå politisk harakiri.

Jeremy Corbyn krevde i morgentimene at Theresa May går av, og det er ikke bare for å gni nederlaget inn. May advarte 20. mai på Facebook at hun ville gå av om hun tapte flertallet, noe hun åpenbart anså som usannsynlig den gangen. Nå sier hun at hun må bli sittende for å sikre stabilitet, men det er altså hun og partiet hennes som to ganger i løpet av et år har kastet Storbritannia ut i en krise, først gjennom en lite gjennomtenkt folkeavstemning og så gjennom et like overmodig nyvalg.

Dette var ikke et omvalg om EU. Analysene av hvordan og hvorfor velgerne har stemt, er langt i fra klare, men de første oversiktene tyder på at EU har spøkt i kulissene, selv om brexit var forbausende lite debattert i valgkampen. Jeremy Corbyn har sagt han vil respektere folkeavstemningen, men gjort et nummer av at han vil være mer forsonlig og konstruktiv enn May og de konservative som nærmest har gått til krig mot EU.

Corbyn vil i stedet invitere Angela Merkel på fotballkamp for å se hans lokale favorittlag Arsenal. Dermed har Labour vunnet fram blant både EU-tilhengere og fryktsomme brexitere.

Unge velgere, som i hovedsak var for å bli i EU, har skjønt hva som sto på spill og stemt som aldri før. Valgdeltakelsen for velgere under 30 år anslås å ha økt med bortimot ti prosentpoeng. Det er sensasjonelt, men selv det var ikke tilstrekkelig til seier. LibDem-velgere ser også ut til å ha gått over til Labour. Tidligere partileder Nick Clegg tapte sin plass til en Labour-kandidat.

Det var selvfølgelig andre faktorer som mobiliserte velgere. Corbyns nye studiefinansiering var svært populær. Etter syv år med innstramninger under de konservative, var det mange som likte hans løfter om å bruke mer penger på velferd og offentlige investeringer. «Austerity», som kan oversettes med innstramninger og økonomisk ansvarlighet, har vært de konservatives honnørord. Nå er det blitt et skjellsord ettersom også middelklassen rammes hardt av offentlige kutt.

Corbyn blir gjerne omtalt som en gammelsosialist og venstreradikaler, men deler av valgkampen hans har vært skamløst rettet mot den plagete middelklassen, slik som å fjerne studieavgifter og tilby gratis barneomsorg. Hvordan han skulle finansiere de kostbare løftene, var mer uklart.

Theresa May har ansvaret for enda en rystelse i britisk politikk. Tidligere Ukip-leder Nigel Farrage har varslet comeback. Han roser Corbyn som en mann av folket, men vil tilbake for å sikre en hard Brexit.

Imens har EU allerede varslet at man er villig til å utsette Brexit-forhandlingene til britene får ryddet i eget hus. Det kan ta sin tid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.