MEDVIND: Jeremy Corbyn gjør en overraskende god valgkamp. Det britiske valget kan ende i en thriller, selv om Theresa May mest sannsynlig blir sittende. Her er Corbyn på valgkamp i Blythe i nordøst-England i pinsehelgen.  Foto: AFP PHOTO / SCOTT HEPPELL
MEDVIND: Jeremy Corbyn gjør en overraskende god valgkamp. Det britiske valget kan ende i en thriller, selv om Theresa May mest sannsynlig blir sittende. Her er Corbyn på valgkamp i Blythe i nordøst-England i pinsehelgen.  Foto: AFP PHOTO / SCOTT HEPPELLVis mer

Valg i Storbritannia

Theresa May skulle knuse Labour. Det angrer hun nå

Enda et valgsjokk i britisk politikk.

Kommentar

Politiske tyngdelover utfordres igjen i Storbritannia. To dager før valget er utfallet åpent. For andre gang på kort tid har de konservative invitert til et valg de ikke har sett rekkevidden av, viser meningsmålingene.

Kan virkelig det utenkelig skje, at Jeremy Corbyn flytter inn i 10 Downing Street?

Theresa May blir mest sannsynlig sittende, men det enorme forspranget de konservative hadde da hun utlyste valget for en måned siden, er rotet bort i det som blir omtalt som «den verste valgkampen i de konservatives historie». I en fersk YouGov-måling er forspranget nede i tre prosent, og det anerkjente instituttet spår at ingen av partiene får rent flertall. Det er en ganske annen type valgskred enn Theresa May hadde håpet på og regnet med.

TERROR I LONDON: Statsminister Theresa May holdt pressekonferanse, og snakket både om brexit og terrorhandlingene i London den siste tida. Her forsvarer hun politiets handlinger. Video: AP Vis mer

May ble som kjent statsminister uten å være valgt. Hun overtok da David Cameron gikk av etter folkeavstemningen om Brexit. Da hun overraskende utlyste nyvalg tre år før perioden var over, ba hun om et klart mandat fra velgerne før tøffe Brexit-forhandlinger. Men et uttalt ønske var å knuse Labour, om ikke en gang for alle, så i hvert fall i overskuelig framtid som under Thatchers storhetstid. De konservative mente de hadde en historisk sjanse med et tosifret forsprang i meningsmålingene og svake Corbyn som opposisjonsleder; en omstridt og gammeldags sosialist som er blitt kalt «unelectable» av sine egne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det sa man om Bernie Sanders også, en kandidat som har mye til felles med Corbyn, og som viste seg som en mye tøffere utfordrer en demokratene hadde trodd. Sanders sier han kjenner seg igjen: «Corbyn har gjort mye av det samme som meg. Han har utfordret eliten og snakket om klasse og ulikhet.»

Et annet likhetstrekk er at de to gamle sosialistene har et misunnelsesverdig drag på unge velgere. Corbyn ble overraskende valgt til partileder, blant annet fordi han klarte å mobilisere radikale og partiløse unge til å melde seg inn i Labour for å endre partiet innenfra. Mens han som partileder har vært heller grå og famlende, stortrives venstreaktivisten i valgkamp. Det er det han kan. Det er tradisjonell rikspolitikk og partiledelse han er mindre stødig på.

Labour la fram et nytt partimanifest på rekordtid etter utlysningen av nyvalget. Det sies å være det mest radikale på et par generasjoner, men tross alt ikke like radikalt som det manifestet partileder Michael Foot la fram i 1983. Det ble kjent som «det lengste selvmordsbrevet i historien» og bidro til at de konservative beholdt makta helt til 1997.

Faktisk ble Corbyns progressive manifest godt mottatt i brede lag av partiet, også blant folk som har vært kritisk til ham. Man skal selvfølgelig ikke undervurdere Labour-folkets desperate behov for å vinne etter syv år i opposisjon og indre strid. Da får selv Corbyn drahjelp og støtte fra uventet hold. Men det er definitivt et modig manifest i 2017:

Corbyn lover blant annet å renasjonalisere tog, busser, vannkraft og energiselskaper. Han vil avskaffe studiebetaling og gjeninnføre stipender. Det blir gratis skolemat og barnepass. Noe av regningen skal de rikeste ta gjennom økte skatter, men det radikale programmet mangler i praksis finansiering. Sist uke måtte han stotrende på direkten i BBC-programmet «Woman's hour» innrømme at han ikke visste hva sentrale valgløfter ville koste, en typisk Corbyn-tabbe hvor han ikke var godt nok forberedt. Enkelte mente det ikke var tilfeldig, programmet tatt i betraktning. I likhet med Sanders, har Corbyn blitt beskyldt for å omgi seg med menn og ha et gammeldags kvinnesyn.

De konservative prøver å stemple ham som en naiv 70-talls raddis, men det skremmer ikke velgere som knapt husker forrige århundre. Problemet er heller at de unge ikke stemmer i samme grad som eldre. De mest optimistiske anslagene for Labour forutsetter at over 80 prosent av de unge stemmer, noe som er helt usannsynlig. Guardians ferskeste måling i helgen vekter for et mer realistisk fremmøte, og der leder de konservative fortsatt tosifret med 11 prosent.

Hva har Theresa May gjort så fryktelig galt? Hun har drevet valgkamp helt etter boka. Det vil si, som sittende statsminister har hun nesten ikke drevet valgkamp; bare nøyd seg med å minne velgerne om at hun leder landet. I amerikanske presidentvalg kalles det «Rosegarden»-strategien. Den sittende presidenten trenger bare å vise seg i rosehagen i Det hvite hus for å vise hvem som er sjefen.

Det er en strategi som har vist seg å fungere godt, hvis du er en lengesittende og respektert statsleder, men May er helt fersk og velgerne kjenner henne ikke.

Et annet feilgrep var å utlyse et nyvalg som var ment å handle om Brexit og britenes framtid utenfor EU – for så knapt si ett ord om Brexit, eller gi noen svar på de utall spørsmål velgerne fortsatt har etter sjokkresultatet. I den grad hun har snakket om Brexit, har det vært i en kompromissløs og krigersk tone som har fått EU til å steile og har skapt enda mer frykt blant briter for konsekvensene av utenforskapet.

Selv om det er skepsis til meningsmålingers treffsikkerhet i det siste, burde de konservative visst at mange brexitere, som har stemt på nei-partier siste valg, trolig ville vende tilbake til ja-partiet Labour når de hadde fått det som de ville. Målinger viser nettopp at Labour plukker mange velgere fra Ukips ruiner og fra gjerdet. Det er først og fremst Labour som øker, ikke de konservative som stuper.

Theresa Mays nyvalg ser ut til å ha klart det Corbyn ikke hadde klart til da, å forene Labour-partiet og mobilisere Labour-velgere.

Terroranslagene i London og Manchester har naturligvis satt preg på valgkampen, men det er tvilsomt om det vil styrke oppslutningen for den sittende regjeringen. Det virker snarere som Corbyn drar fordel av å ha vært på sidelinja av britisk politikk helt til han ble partileder for to år sida. Han har tidligere anklaget britisk krigføring i muslimske land for å ha skadet Storbritannias sikkerhet. I helgen beskyldte han de konservative for å ha svekket beredskapen gjennom syv år med budsjettkutt og privatisering.

Theresa May angrer nok bittert på at hun tok sjansen på nyvalg. Grådighet er farlig, også i politikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook