USKYLDIG: Therese Johaug er uskyldig. Hun er ingen jukser. Hun bør ikke dømmes av noen andre enn idrettsdomstolen. Og det skal ikke få ødelegge hennes ettermæle, skriver artikkelforfatteren. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
USKYLDIG: Therese Johaug er uskyldig. Hun er ingen jukser. Hun bør ikke dømmes av noen andre enn idrettsdomstolen. Og det skal ikke få ødelegge hennes ettermæle, skriver artikkelforfatteren. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Debatt: Johaugs doping

- Therese Johaug er uskyldig

Den verste straffen er ikke utestengelse, men et ødelagt omdømme.

Meninger

Leppedopingen er en nasjonal skandale. Men Therese Johaug er uskyldig, og det er viktig at vi som tror det sier det.

Paul Joakim Sandøy, advokatfullmektig i Elden
Paul Joakim Sandøy, advokatfullmektig i Elden Vis mer

Dette er ikke til deg som fortsatt er usikker. Dersom du fortsatt tror det er en reell mulighet for at steroidene som Therese Johaugs dopingprøve påviste skyldtes noe annet enn leppekrem, kan du slutte å lese her. Dersom du har rett vil det være tidenes største norske idrettsskandale, særlig ettersom et helt forbund har bygget oppunder løgnen, men jeg har ingen illusjoner om å overbevise deg.

Nei, dette er i stedet til alle dere som faktisk tror på Therese Johaugs versjon. Du har sett bildene av den sprukne leppen, du har hørt Antidoping Norges vitnesbyrd og du regner det dessuten som usannsynlig at verdens beste skiløper bevisst skal risikere å bli dopingtatt for så godt som ingen gevinst – gitt de lave verdiene.

Og likevel bruker du din posisjon som enten hoderystende tørrprater i kantina, eller sportskommentator i landets største avis, til å fremføre noe ala følgende slappe resonnement:

«Hun har ikke gjort noe feil, men det har ingenting å si. Fordi nå kan utlendingene fordømme oss – med rette.»

Som om Johaugs grad av skyld var uvesentlig.

De fleste straffesaker går upåaktet hen. De behandles hver dag i tingretter rundt omkring i landet. Bøter og fengselsstraffer blir ilagt. Samfunnet har delegert klandervurderingen til rettsvesenet. Det er (som regel) følelsesløst, effektivt og rettferdig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I høypublisitetssaker er alt annerledes. Alle som har sett O. J. Simpson-dokumentaren «Made in America» vet at det i kjendissakene finnes to rettssaker. Den andre blir ikke nødvendigvis prosedert fra skranken, men på pressekonferanser og i aviskommentarer.

Det er et samspill mellom disse to rettssakene. I liberale rettsstater hvor vi stoler på rettssystemet, følger ofte fordømmelsen med avgjørelsen. Hvis noen blir dømt, tenker vi at tiltalte var skyldig. Hvis noen blir frifunnet, klarer vi imponerende ofte å stole på det.

Likevel – det finnes unntak. Vi har nettopp vært gjennom en offentlig debatt om en rettssak hvor folket mente de frifunne skulle vært dømt. Det motsatte skjer også: At vi tror noen er uskyldig dømt.

Hva har dette med positive dopingtester og idrettsutøvere å gjøre? Alt. I motsetning til den alminnelige tiltalte, lever nemlig idrettsstjerner av folket. Vi har satt dem på en pidestall. De lever, mer eller mindre frivillig, alt sitt liv i offentligheten. For idrettsutøvere er det derfor ikke noen tvil:

Den viktigste rettssalen er ikke kledd i furu, men i avispapir. Den avgjørende dommen felles ikke av dem i kappe, men av folket.

Den verste straffen er ikke utestengelse, men et ødelagt omdømme.

Det er lett å smile av dette med omdømme, og tenke at «de rike og kjente idrettsstjernene har det så godt likevel». Men da glemmer du at for oss mennesker er omdømme alt. Også for deg.

Er du flink til noe? Er det noe du elsker å gjøre? Forestill deg at alle du kjente, i tillegg til mange du ikke kjente, plutselig ble overbevist om at den eneste grunnen til at du var flink var at du jukset. Og for hver gang du viste hvor flink du var, så de på deg og hvisket.

Vår identitet skapes i samspill med andre. Få ting er verre enn å bli feilaktig anklaget. Flere har gått til grunne mens de prøvde å bevise sin uskyld. Det er dette Therese Johaug nå frykter – og med rette.

Det finnes allerede nok av dem som tviler. De sår mistanker rundt Johaugs historie mens du leser dette (antagelig finner du dem hvis du leser kommentarfeltet på Facebook). De finnes overalt i sosiale medier, og ja – ikke minst i utlandet:

For er det ikke litt rart da? At når utlendinger blir tatt i doping så er de sleipe juksere, men når de er norske så var det uflaks? Først astma, så lebepomade – hva blir det neste? Fool me once, og så videre.

I den furubelagte rettssalen blir slike mistanker vurdert kjølig. De legges til grunn eller forkastes. I folkerettssalen er denne mistanken en straff i seg selv, fordi den umiddelbart bidrar til å ødelegge dette dyrebare omdømmet.

Og her er poenget: Dette omdømmet skapes ikke i et vakuum. Hverken aviskommentatorer eller høyrøstede lunsjdeltakere er passive aktører i folkerettssalen.

Utenlandske medier refererer til norske. Han i lunsjen blir referert til rundt middagsbordet. Norske meningsbærere blir brukt som innsideeksperter i utlandet om hvordan man ser på saken i Norge. Lunsjdebattantene presenterer saken for dem som aldri har hørt om den.

Og alt dette påvirker Therese Johaugs ettermæle.

Det er all grunn til å kritisere Skiforbundet med full styrke. Det var riktig at legen gikk av. Det har skjedd (nok) en alvorlig glipp, og hele støtteapparatet må vurdere rutiner, kompetanse og kultur. Selv om astmasaken ikke har noen forbindelse til dette, vitner begge sakene om en grad av legeslurv som er uholdbart for landslaget i Norges folkeidrett.

Men for Therese Johaug er saken en annen. Hun trengte bare en salve for den sprukne leppen sin. Hun spurte legen om kremen sto på dopinglisten, og han sa nei. Hun stolte selvfølgelig på det – en toppidrettsutøver kan ikke fungere effektivt uten å stole på legen sin.

Hvis du tror på henne, plikter du å si det. Det finnes nemlig en tredje måte å takle forholdet mellom idrettsdomstolen og folkedomstolen på:

Ja, hun må dømmes. Sånn er dopingreglene. De er strenge, de er formalistiske og de åpner ikke for skjønn. Og sånn må det antagelig være.

Men Therese Johaug er uskyldig. Hun er ingen jukser. Hun bør ikke dømmes av noen andre enn idrettsdomstolen. Og det skal ikke få ødelegge hennes ettermæle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook