Thon og de uutdannede

Vi bør ta Olav Thons bekymring alvorlig. Men ikke nødvendigvis løsningene hans.

OPPMUNTRER UNGDOM: Det er fint at Olav Thon oppmuntrer ungdom. Men når han sier at «de har alle muligheter, selv om ikke utdanning ligger for dem», er det å ta i, skriver artikkelforfatteren.  Foto: Thomas Rasmus Skaug
OPPMUNTRER UNGDOM: Det er fint at Olav Thon oppmuntrer ungdom. Men når han sier at «de har alle muligheter, selv om ikke utdanning ligger for dem», er det å ta i, skriver artikkelforfatteren. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer
Kommentar

Millionærer og milliardærer i Norge som har startet «med to tomme hender» har en spesiell plass i nordmenns bevissthet. Vi elsker underdogs som får suksess, i virkeligheten som på film. Og Olav Thon snakket i Hollywood-termer da han i VG i forrige uke meldte at: «Ingen av oss har lang utdanning. Kan vi, så kan også dagens norske ungdom.» Han henviste til John Fredriksen, Kjell Inge Røkke, Odd Reitan, Petter Stordalen og Stein Erik Hagen, i tillegg til seg selv.

Han snakker først og fremst om dem som allerede ikke er så akademisk sterke: «Det er så mye fokus på utdanning. Det er bra, men det er mange det ikke passer for. Til dem vil jeg si; du trenger ikke utdanning, for å lykkes. Tror du på deg selv, kan du komme så langt som helst.»

Tro på seg selv er viktig uansett. Men man bør også ha en viss realisme og et blikk på egne evner. Det er fint og et viktig signal at Thon ikke vil stemple disse ungdommene som tapere. Men når han sier at «de har alle muligheter, selv om ikke utdanning ligger for dem», er det å ta i.

Jeg er enig i at det er for mye fokus på høyere utdanning. Men videregående kommer uansett godt med. Mye har forandret seg på kort tid. Bare siden 1985 har vi gått fra at nesten halve befolkningen over 16 år bare har grunnskole til at det nå er ned mot en fjerdedel. Det har gjort noe med arbeidsgivernes og samfunnets krav, og det er de samme mekanismene som gjør at bachelorgrad har lavere status enn en cand.mag. hadde i sin tid. Når man konkurrerer om jobber får relative forskjeller mer å si.

Alternativet blir da å komme seg inn i arbeidsmarkedet via kontakter, eller starte for seg selv. Og det er kanskje det Thon sikter til. Samtidig er det færre jobber man kan få som ikke krever utdannelse. Og utviklingen går ikke i retning av mindre utdanningskrav, bare se på debatten om faglært bemanning i barnehagene. Det er dessuten mer komplekse årsaker til at folk ikke tar utdannelse. Oppbygningen av yrkesfagene kan være én, psykiske lidelser kan være en annen. I begge tilfeller er det mer konstruktivt å kalle på nye tiltak, enn å hvile alt på enkeltindividets tro på seg selv.

I en dybdestudie Universitetet i Agder og Agderforskning sto bak i 2009, der de undersøkte grunnen til at unge var uføre, var det en overvekt av informantene som fortalte om omsorgssvikt i barndommen. De fikk ikke god nok oppfølging av psykisk helsetjeneste siste del av tenåra og endte derfor med uføretrygd i tjueåra. I dag er rundt 10 000 personer mellom 18 og 29 uføre. Det gjelder litt flere menn enn kvinner og 59 prosent er uføre på grunn av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Agderfylkene topper statistikken for unge uføre. Fram til åttitallet ble unge som trengte disiplinering eller som ikke trivdes med teoretisk utdanning, «sendt på sjøen». I nordligere fylker hadde gruvevirksomhet samme funksjonen. I dag er det få jobber for ufaglærte, og det er en sammenheng mellom arbeidsledighetsnivå i et område og antallet som går over på uføretrygd.

Man bør nok kombinere oppmuntring med et mål om å få flest mulig gjennom videregående. Og her er det helt konkrete forhold som bryter ned folks selvfølelse. Mange sliter seg gjennom ti år på grunnskolen for så å finne ut at de likevel må ha matte og andre teorifag på yrkesfag uten at det nødvendigvis er relatert til utdannelsen. Mens 83 prosent fullfører studiespesialisering innen fem år, er det samme prosenttallet for yrkesfag bare 55. Det er en sterk sammenheng mellom karaktersnitt på grunnskolen og sjansen for å gjennomføre videregående. Halvparten av dem med 3,4 i snitt eller lavere fullfører videregående. Når 90 prosent av dem med foreldre med lang høyere utdanning fullfører videregående, mens bare 65 prosent fullfører når foreldrene «bare» har videregående, indikerer det at strukturelle forhold har en del å si. Men det er ikke sikkert Thon hadde klart det samme med bare grunnskolen i dag.

Som Jon Hassel Lien skrev på Minerva tidligere i år, kreves det mer og mer teoretisk kunnskap av faglærte også. En snekker må blant annet kunne engelsk godt, beregne vinkler og sette opp regnskap. Et postindustrielt samfunn stiller andre krav. Kanskje finnes det ingen enkle løsninger. Thon sier i intervjuet at den norske stat har for gode ordninger, som det er for lett å få. Det vil nok en del trygdemottakere være uenige i. På slutten av åttitallet var Finnmark et av problemfylkene. Men så begynte de å jobbe systematisk med det, og i 2009 hadde Finnmark færrest unge uføre. Både offentlige og private arbeidsgivere har blitt flinke til å finne arbeidspraksis til unge som synes videregående skole er for teoritung og andre som sliter med overgangen til arbeidslivet. Det er oppløftende.

Tidene har endret seg. Det vil fortsatt komme unntak som Thon og Stordalen. Men det beste for ungdommene er ikke å håpe på å bli en av dem. Da kan vi sitte igjen med flere skuffede unge, som ikke nødvendigvis trøstes av en amerikansk idé om «alle muligheter» som ikke slår til i praksis

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.