THOR HEYERDAHL: Hvorfor lot en hel verden seg sjarmere i senk av denne mannen? Det forblir et ubesvart spørsmål.


Foto:GEIR BØLSTAD
THOR HEYERDAHL: Hvorfor lot en hel verden seg sjarmere i senk av denne mannen? Det forblir et ubesvart spørsmål. Foto:GEIR BØLSTADVis mer

Thor Heyerdahl — mannen som aldri ville innrømme at han tok feil

Trebindsbiografien gir ingen forløsende svar på fenomenet Heyerdahl.

ANMELDELSE: Etter 11 år og 1230 boksider er Ragnar Kvam jr. kommet i havn med trebindsbiografien om Thor Heyerdahls eventyrlige liv og virke. I «Mannen og mytene» følger vi det 20. århundres meste berømte nordmann de siste 25 år av hans liv. Vi blir med på den forunderlige ferden med «Tigris», vi går opp gamle spor på godset i Colla Micheri, og vi deltar i nye ekspedisjoner til Maldivene, Peru og Tenerife.

Og ikke minst får vi ny innsikt i den livslange striden mellom Heyerdahl og det Kvam kaller den kompakte vitenskap — etablerte arkeologer, antropologer, biologer og botanikere. En strid som nesten alltid endte med at Heyerdahl tapte.

Les Dagbladets anmeldelse av forrige bind her.

Fiasko
Det er umulig å lese Ragnar Kvams biografi annerledes: Thor Heyerdahl tok faglig feil på nesten alle omstridte områder. For å si det kort: Heyerdahl var fiasko som forsker, formidabel som kommunikator.

Men la oss følge vår mann i mer kronologisk orden, slik biografen gjør. Ferden med sivbåten «Tigris» ble Thor Heyerdahls store prosjekt i siste halvdel av 1970-årene. Men hva ville han egentlig oppnå? Med «Kon-Tiki» ville Heyerdahl vise at søramerikanske indianere hadde reist over Stillehavet og antakelig befolket øyene i Polynesia. Seilasene med «Ra» skulle sansynliggjøre at de gamle egyptere hadde reist over Atlanterhavet i båter buntet sammen av papyrus.

Edens hage
Med «Tigris» ville Heyerdahl tilbake til Begynnelsen, skriver Kvam. Heyerdal skulle vise at menneskene fra Mesopotamia, der Edens Hage angivelig lå, hadde mestret oversjøiske seilaser. Han skulle bevise for all verden at de gamle sivilisjoner — som hadde oppstått omtrent samtidig 3000 år før Kristus — hang sammen med alt. Trodde han på det selv? Ragnar Kvam tviler. Planen var å seile ut Persiabukta, rundt Sør-Afrika og over Atlanterhavet til Mexico.

BIOGRAF: Ragnar Kvam jr. har gitt ut den siste boka i triologien om Thor Heyerdahl. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BIOGRAF: Ragnar Kvam jr. har gitt ut den siste boka i triologien om Thor Heyerdahl. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Heyerdahl selv, den briljante kommunikator, tvilte i den grad at han aldri våget å offentlgjøre sine planer. Det var antakelig fornuftig, for «Tigris» kunne ikke seile. Mannskapet gikk hverandre på nervene. Og hele ferden endte, som mange vil huske, som en brennende høystakk i Djibouti. Tor Heyerdahl sendte ut en pompøs erklæring om at «Tigris» hadde gått opp i flammer som protest mot krigene på Afrikas horn. Den 63 år gamle Thor Heyerdahl lyktes dårlig med sin siste seilas. Men her manøvrerer biografen Ragnar Kvam særdeles godt med uttrykk som «unnavind», «beholden kurs» og «flagrende skjøter» — verbale pasninger som bare en gammel seiler kan mestre.

Mørke
Neste kapittel i Thor Heiedahls liv beskriver Ragnar Kvam som mørkt. To år etter at «Tigris » strandet i ørkenstaten Djibbouti, havarerte ekteskapet med den tålmodige og lojale Yvonne. Men på begynnelsen av 1980-tallet blomstret igjen virketrangen og oppdagerlysten. Heyerdahl organiserte en ekspedisjon til Maldivene der han hadde fått nyss om et soltempel og en 3000 år gammel steintavle med hieoroglyfer.

Den store kommunikator holdt pressekonferanser og utlyste budrunder med eksklusiv rett til tekst og bilder, den sensasjonelle nyheten gikk verden rundt. Det ble et nytt bomskudd.

Ga aldri opp
I 1987 er Thor Heyerdahl tilbake på den mystiske Påskeøya. Hvor kom de opprinnelig fra, menneskene som reiste de berømte steinstatuene? Den kompakte vitenskap fastholdt at at Påskeøya først ble befolket av polynesere. Heyerdahl hadde alltid hevdet at de første bosetterne kom seilende fra Sør-Amerika, det passet jo med teoriene fra «Kon-Tiki»-tiden. Kanskje kunne videre forskning og ny teknologi vise at Heyerdal likevel hadde rett, 30 år etter? Biograf Ragnar Kvam redegjør detaljert for C14-dateringer, pollenanalyser og genteknikk — før sannhetens øyeblikk inntreffer med funnet av et rottebein. Hva det betydde ble senere dokumentert på Kon-Tiki Museet i Oslo: «Thor ble hvit i ansiktet og munnen smalnet.»

Men Heyerdal ga aldri opp håpet om å få rett til slutt. Neste store prosjekt ble pyramidene i den peruvianske byen Túcame. Her fant han fuglemennene, relieffer av menn med fuglehoder, akkurat som på Påskeøya. Her var endelig det arkologiske beviset på kontakten mellom Sør-Amerika og Polynesia tidlig i førcolumbiansk tid. Mitt viktigste funn, sa Heyerdahl til pressen. Men så skulle det vise seg at fuglemennene var laget på 1200-tallet, alt for seint til å bevise hans teorier.

Humbug
De gamle anklagene om humbug ble gjentatt. En amerikansk vitentskapsmann sa at Kon-Tiki-ekspedisjonen ikke beviste noe annet enn det som var kjent fra før, at nordmenn var flinke sjøfolk. En fransk forsker og ekspert på Påskeøya mente Heyerdahl var på speidertur.

Da Heyerdahl rundt årtusenskiftet skrev bøker om at de norske vikingene kom fra Svartehavet og at Odin var kongen som førte folket nordover, ble det kalt et narrespill. Nyheten om at Christopher Columbus midtvinters i året 1467 hadde seilt opp til Baffin Island på 73 grader nordlig bredde og således oppdaget Den nye verden 25 år tidligere enn antatt, ble heller ikke godt mottatt. Helge Ingstad skulle seinere bruke ord som «grotesk», «uvitenskaplig», «tøvete». Thor Heyerdahl innrømmet aldri at han tok feil.

Hvorfor?
Ragnar Kvam jr. konstaterer at Thor Heyerdahl oppnådde mye, at han levde et spennende og eventyrlig liv, at han var verdensberømt, tidvis rik og at han var respektert som humanist og fredsforkjemper. Han var kunnskapsrik, karismatisk og sjarmerende. Og ikke minst en god skribent.

Thor Heyerdahl — mannen som aldri ville innrømme at han tok feil

Javel, men hvordan kunne han livet gjennom forbli en berømthet? Hvorfor lot en hel verden seg sjarmere i senk av akkurat denne mannen? Hvilke omstendigheter i siste halvdel av forrige århundre lå til rette for en slik posisjon? Hvordan kunne han gang på gang vinne popularitet med sensasjonelle utsagn uten innhold?

Ragnar Kvam er en samvittighetsfull grundig biograf, han er absolutt ingen Heyerdahl-apologet, men gir ikke noen god forklaring på fenomenet Thor Heyerdahl.