Thor Heyerdahl og Nazi-Tyskland

RASETEORIER: Thor Heyerdahl jr. gikk i forbindelse med lanseringen av Ragnar Kvams biografi ut med forsikringen om at hans far var «antirasist», på tross av lite flatterende opplysninger i nevnte bok. «Antirasist» var i praksis et ikke-eksisterende begrep på 20- og 30-tallet. Så å kalle Thor Heyerdahl antirasist, gir ingen annen mening enn å tilpasse hans fordums handlinger til hva vi i dag oppfatter som politisk korrekt.Thor Heyerdahl jr. mener farens hodeskallegave til Hans F. K. Günther og nedsettende utsagn om øyboere må ses i lys av hva som var gjengs oppfatning den gangen. Og den gangen vi snakker om her, er 1938. Fem år etter at Hitler var kommet til makten.

PÅ 20-TALLET var det tre norske antropologer som arbeidet med antropologi, skallemålinger og teorier om «det nordiske herremennesket»: Halfdan Bryn, og ekteparet Karl E. Schreiner og Alette Schreiner. Alle tre var i kontakt med Günther på 20-tallet. Tidlig på 30-tallet mistenkte imidlertid Jon Alfred Mjøen, forfatteren av «Racehygiene», ekteparet Schreiner for å ha hindret utgivelsen av Günthers bok «RassenkunDe des deutschen Volkes» på norsk. Det hadde sammenheng med at Günther i 1931 hadde fått et professorat ved Universitetet i Jena g høyst sannsynlig fordi nazistene hadde vunnet lokalvalget der. Karl E. Schreiner og Alette Schreiner ville ikke ha noe mer med Günther å gjøre etter 1931. Halfdan Bryn opprettholdt kontakten med Günther en del lengre, men fulgte ikke dennes oppfordring om å ta kontakt med nazi-fører Egeberg, «Nordisk Folkereisning i Norge» og daværende forsvarsminister Vidkun Quisling. Bryns raseidéer var helt i tråd med Günthers, men det later til at også Bryn holdt Günther på en armlengdes avstand etter at nazistene var kommet til makten i Tyskland. (Alt dette er inngående beskrevet i Jon Røyne Kyllingstads utmerkede «Kortskaller og langskaller», Spartacus forlag 2004)

DE OPPSIKTSVEKKENDE opplysningene i Kvams biografi «Mannen og havet», er ikke at Heyerdahl røvet graver på jakt etter hodeskaller; at han kommuniserte med rasehygienikere (de fantes overalt, også i Arbeiderpartiet her hjemme); at han leverte materiale til forskere som drev med fysisk antropologi; eller at han beskrev «primitive» folkeslag nedsettende.Det oppsiktsvekkende er at Heyerdahl hjalp og kommuniserte varmt med Tysklands ledende raseideolog i 1938. At Heyerdahl i 1945 gratulerte sin germanofobe mor med seieren, beviser ingenting. Jeg ville ha gjort det samme. Hadde vinden blåst aksemaktenes vei, kunne Heyerdahl ha gratulert sin Tysklands-elskende far med seieren.Han var ikke gamle karen ,Thor Heyerdahl, i 1938. Men hans evne til å krasjlande med Skylla eller Karybdis alt etter vindforholdene, er imponerende. Det er bare én ting som er verre enn rasister, og det er de «antirasistene» som samarbeider med rasister leilighetsvis.