Thor Heyerdahl og Nazi-Tyskland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

RASETEORIER: Thor Heyerdahl jr. gikk i forbindelse med lanseringen av Ragnar Kvams biografi ut med forsikringen om at hans far var «antirasist», på tross av lite flatterende opplysninger i nevnte bok. «Antirasist» var i praksis et ikke-eksisterende begrep på 20- og 30-tallet. Så å kalle Thor Heyerdahl antirasist, gir ingen annen mening enn å tilpasse hans fordums handlinger til hva vi i dag oppfatter som politisk korrekt.Thor Heyerdahl jr. mener farens hodeskallegave til Hans F. K. Günther og nedsettende utsagn om øyboere må ses i lys av hva som var gjengs oppfatning den gangen. Og den gangen vi snakker om her, er 1938. Fem år etter at Hitler var kommet til makten.

PÅ 20-TALLET var det tre norske antropologer som arbeidet med antropologi, skallemålinger og teorier om «det nordiske herremennesket»: Halfdan Bryn, og ekteparet Karl E. Schreiner og Alette Schreiner. Alle tre var i kontakt med Günther på 20-tallet. Tidlig på 30-tallet mistenkte imidlertid Jon Alfred Mjøen, forfatteren av «Racehygiene», ekteparet Schreiner for å ha hindret utgivelsen av Günthers bok «RassenkunDe des deutschen Volkes» på norsk. Det hadde sammenheng med at Günther i 1931 hadde fått et professorat ved Universitetet i Jena g høyst sannsynlig fordi nazistene hadde vunnet lokalvalget der. Karl E. Schreiner og Alette Schreiner ville ikke ha noe mer med Günther å gjøre etter 1931. Halfdan Bryn opprettholdt kontakten med Günther en del lengre, men fulgte ikke dennes oppfordring om å ta kontakt med nazi-fører Egeberg, «Nordisk Folkereisning i Norge» og daværende forsvarsminister Vidkun Quisling. Bryns raseidéer var helt i tråd med Günthers, men det later til at også Bryn holdt Günther på en armlengdes avstand etter at nazistene var kommet til makten i Tyskland. (Alt dette er inngående beskrevet i Jon Røyne Kyllingstads utmerkede «Kortskaller og langskaller», Spartacus forlag 2004)

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer