Thor Heyerdahl. Vitenskapsmannen, eventyreren og mennesket

Nyansert framstilling som likevel svikter på det avgjørende punktet.

BOK: Det er noe paradoksalt med vurderingen av Thor Heyerdahl. Han er en av de få verdensberømte og leste norske forfatterne gjennom alle tider, men heller ikke i denne nye boka blir han vurdert som forfatter. Det nevnes ikke engang hvilket forlag han hadde, og forlagskorrespondansen er så vidt det lar seg avgjøre ikke benyttet i denne boka heller.

Eventyr

Det avgjørende spørsmålet som professor Øystein Kock Johansen stiller, er om Thor Heyerdahl var vitenskapsmann. Drøftingen tar til med Voltaires fyndord: «Jeg er dypt uenig i hva du sier, men vil inntil døden forsvare din rett til å hevde det.»

Et litt foruroligende motto, for selv om Voltaire mente at ytringsfriheten også gjelder for dem som forveksler eventyr med vitenskap, kan verken Voltaire eller hans motto tas til inntekt for en sånn forveksling.

Bevissthet

Det er mange relevante og kritiske punkter i boka, men i hovedspørsmålet svikter det likevel. Øystein Kock Johansen hevder at kjennetegnet på vitenskapelig virksomhet er anvendelsen av den hypotetisk-deduktive metoden. Deretter at Heyerdahl «om enn helt ubevisst» brukte denne metoden.

Derfor arbeidet han ifølge forfatteren «fullt ut etter vitenskapelige prinsipper». Er det mulig å være vitenskapsmann uten å være seg bevisst hvorfor?

Det er i virkeligheten et altfor finurlig og helt uholdbart forsvar for Thor Heyerdahl forfatteren konstruerer. Få andre har med større intensitet enn Thor Heyerdahl hevdet å være vitenskapsmann. Å påstå at han skulle ha vært det, ikke ut fra de grunner han selv hevdet, men ut fra prinsipper som var ham «helt ubevisst», er nettopp oppkonstruert. Slike adhochypoteser regnes blant tilhengerne av den hypotetisk-deduktive metoden ikke for å være særlig vitenskapelige.

Må kunne avkreftes

Enda verre går det når Øystein Kock Johansen skal forklare at Thor Heyerdahl uten å være klar over det, ikke bare arbeidet etter den hypotetisk-deduktive metoden, men til og med etter Karl Poppers versjon av den. Det er merkverdig at det ikke har slått Øystein Kock Johansen at nettopp Karl Popper hadde et krav til hypoteser som skal inngå i en vitenskapelig sammenheng som er særlig relevant i Thor Heyerdahls tilfelle.

En hypotese må være falsifiserbar, eller mulig å avkrefte. Forskeren skulle ifølge Popper velge den hypotesen som hadde størst sjanse for å bli falsifisert. Hva slags hypoteser valgte Thor Heyerdahl? Jo, han valgte ofte hypoteser som det ikke var mulig å avkrefte, og derfor heller ikke å bekrefte gjennom en lang rekke mislykkede avkreftelser. Slike hypoteser hører ifølge Popper ikke hjemme i vitenskapen, men i kvasivitenskapen, som for eksempel astrologi.

Det kan godt hende Thor Heyerdahl var vitenskapsmann; men dette forsøket på å begrunne det holder ikke.