VINNER: Thosebricks. Foto: Thomas Reisæter/ Tv2
VINNER: Thosebricks. Foto: Thomas Reisæter/ Tv2Vis mer

Anmeldelse: «The Stream»

Thosebricks vant «The Stream»

Thosebricks ble tidenes første «The Stream»-vinner.

Det ble Thosebricks eller Tony Alexander Skjevik som han egentlig heter som vant tidenes første «The Stream».

Vi anmeldte finalistene sin prestasjoner direkte.

Thosebricks: «I Won’t Let You Go» (James Morrison)

Thosebricks vant «The Stream»

Hvor gjemme seg bak et DJ-deck nå man har en gullstrupe som Tony Alexander Skjevik aka Thosebricks har fått utdelt?

28-åringen sklir inn i finalen med største selvfølgelighet og nervene under full kontroll. Det er smørpent, men allikevel proppet med nerve. Styrken i fremførelsen ligger i den tilbakelente og uanstrengte sangen. Han formidler på en naturlig og troverdig måte og vokallinjene ligger som støpt i øret.

Ylva Olaisen: «Hear You Sing»

Thosebricks vant «The Stream»

Ylva stuper i det med sin egen låt. Hvorfor ikke når man har en vaskekte hit i ermet?

Hun liker seg i mørke og dvelende synth-landskaper. Arrangementet er enkelt og effektfullt, noe som gir den karaktersterke stemmen hennes rikelig med rom til å skinne.

Refrenget løfter låten opp i skylaget og sørger for at alle vet hvem Ylva Olaisen er før «Hear You Sing» toner ut.

Så langt kan det se ut som det er dødt løp mellom de to finalistene.

Thosebricks vant «The Stream»

Ylva Olaisen: «Her»

Her var det nye takter. Ylva beveger seg over i nesten bluesa soul-terreng. Sangen legger seg ganske tett på Sam Browns «Stop» i refrenget uten at det nødvendigvis skjemmer den ut.

Litt risky å legge seg såpass bakpå i en finale, men hun får i alle fall vist at hun har stor og fleksibel stemme som hun bruker på en forbilledlig og smakfull måte.

Thosebricks vant «The Stream»

Thosebricks: «Who I Can Be»

Om du krysser Sam Smith, Keane og Coldplay får du noe sånt som «Who I Can Be». Det er refrengstertk, passe bombastisk og fløyelsmykt om hverandre.

Sangmessig er det ingenting å ta Thosbricks på, han synger fortsatt som om han aldri har gjort noe annet. Det er tilbakelent og avslappet.

Låten er kanskje ikke av de beste han har skrevet i konkurransen, men den er formålstjenlig nok i all sin pomp og pop-prakt.

Da hviler Ylva og Thosbricks skjebne i publikums hender.