Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Thriller i særklasse

Glitrende god thriller om inkasso og annen terror.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: En saudiarabisk terrorist og et internasjonalt inkassofirma står sentralt i Tom Kristensens femte thriller, og det er bare å bøye seg i støvet: «Dødsriket» er uten tvil hans mest spennende og mest gjennomført velskrevne bok. Høy kvalitet Det er etter hvert blitt høy kvalitet over thrillerskrivingen til Tom Kristensen. Mens de første bøkene var spenningsromaner med mest trøkk på action og intrige, er han med årene blitt bedre til både å bygge opp personer og gi historiene mer lukt og smak og farge. Det finnes ingen annen norsk forfatter som skriver mer glitrende spenningsfylt prosa. «Dødsriket» er en norsk thriller med et internasjonalt preg - handlingen starter i Saudi-Arabia, hvor tvillingsøsteren til Saeed al-Harbi blir drept av sin brutale ektemann, prins Yasir. Saeed sverger hevn, og skyr ingen midler for å nå sitt mål: Han lar seg verve av en terroristorganisasjon, og han er klar til å ofre seg selv. Inkasso I Norge får økonomen Tommy Tenvold et tilbud: Den gamle studiekameraten Mikael Ramm er tilbake i Oslo for å starte en norsk avdeling av det internasjonale inkassoselskapet Global Capital. Mikael tilbyr Tommy jobben som viseadministrerende direktør - med tilhørende frynsegoder - og dermed takker han farvel til skatteetaten for å begynne i en bransje som driver med forfinet torpedovirksomhet. Aksjon Global Capital er eid av saudiarabiske prins Yasir, og det går ikke lenge før Saeed er på plass i Oslo for å planlegge sin aksjon. Han bor i dekning hos en muslimsk alenemor, Shira, som gir seg ut for å være Saeeds søster. Men PST er i høyeste beredskap, etter at en ukjent terroristgruppe tabbet seg ut. Førstebetjent Sandra Pelosi og hennes kolleger har en møysommelig jobb foran seg, for å finne ut om flere aksjoner er planlagt. Kristensen fletter elegant de tre handlingsforløpene sammen, man trenger aldri stoppe opp og stusse over grep som er ulogiske. Samtidig har han et umiskjennelig driv over skrivingen, og han bruker forbausende få klisjeer i en sjanger som ofte fortaper seg i oppbrukte bilder. I norsk sammenheng er Tom Kristensen helt klart i en klasse for seg.