BOK:«Battle Royale» er en skikkelig murstein av en science fiction-roman/ungdoms-thriller, et futuristisk mareritt fra en totalitær verden hvor dagens tåpelige realityshow har blitt til blodig virkelighet.

Skrekkstat

Vi befinner oss i Den stor-østasiatiske republikk, en orwellsk skrekkstat hvor man årlig utsetter enkelte utvalgte ungdomsskoleklasser for den ultimate terror. Hvert år velges tilfeldige klasser med 15-åringer ut til noe som offisielt heter Program Nr. 68 for Republikkens Stridseksperimenter, og reglene er såre enkle: Den som dreper de andre og står igjen som eneste overlevende, kåres til vinner - med de psykotraumatiske følgene opplevelsen måtte medføre. Ingen hyggelig bok, men når man først har akseptert premissene for denne svært ubehagelige romanen, så begynner man uvilkårlig å heie på hovedpersonen og håper han skal klare seg gjennom prøvelsene. På den annen side vil han, ved å «vinne» kampen mot sine 41 medelever, ha vist seg å være en iskald massemorder, en psykopat som ikke går av veien for å drepe gutter og jenter han har kjent i mange år for å nå sine mål. Shuya Nanahara heter gutten vi blir kjent med i første kapittel, og han er like sjokkert og livredd som sine klassekamerater når spillet starter. Stephen King Inspirasjonen til «Battle Royale» er opplagt hentet fra både «Fluenes herre» av nobelprisvinneren William Golding, og et par mindre kjente Stephen King-romaner - «The Running Man» og «The Long Walk». Begge de sistnevnte (skrevet under pseudonymet Richard Bachman) forvrengte tv-virkelighetens gameshow-deltakere som ikke kunne løse sin oppgave, ble skutt. Koushun Takami tar det hele et steg videre, deltakerne i «Battle Royale» er ikke engang frivillige idioter, men høyst tilfeldig utplukkede representanter for den oppvoksende slekt. Og er du først med, er det ingen vei tilbake: Alle deltakerne er utstyrt med et halsbånd som eksploderer hvis man viser tegn på å unngå konflikter. Noen uker på den primitive «Farmen» blir som en drømmeferie i forhold.