Thrillerpensjonisten

- Jeg har aldri vært interessert i den typen bøker der man må holde rede på hvor butleren, gartneren og barnepiken er. En god thriller skal ikke først og fremst være innviklet og spissfindig - den skal få hjertet til å banke hardere.

Sier Gordon Hølmebakk, 71 år gammel skjønnlitterær debutant med boka «Stående måne, liggende matros» - utgitt under pseudonymet Gabriel Homme. Hølmebakk selv er en institusjon i Norges litterære liv, så nær adelskap man kommer i det kulturbærende borgerskap. Gjennom 40 år som redaktør i Gyldendal har han stått bak blant annet Vita-serien, Gyldendals novelleserie, Kolon-serien og en rekke andre bokserier.

Thriller

Når han debuterer, har han valgt å gjøre det med en thriller - kanskje den sjangeren man forbinder minst med Hølmebakk. Men sjangeren er ikke fremmed for ham: Seint på 50-tallet var han redaktør for serien «Månedens thriller». Serien ble gitt opp allerede etter et år, fordi Hølmebakk simpelthen ikke «gadd lese 300 dårlige bøker for å finne én som var bra». Altfor ofte var intrigene for spissfindige, på samme tid som bøkene manglet troverdighet og nærvær, egenskaper Hølmebakk setter svært høyt.

- Thrilleren har et visst slektskap med pornografien, humorlitteraturen og den oppbyggelige litteraturen. Den er ute etter én be-stemt effekt, og spiller bevisst ikke på hele registeret av følelser. Pornografien skal virke opphissende, humorlitteraturen skal få deg til å le, og thrilleren skal få hjertet ditt til å slå hardere. Jeg er mindre interessert i hvem som drepte hvem.

Kreativ

- Hvorfor debuterer du nå?

- En av grunnene til at debuten kommer akkurat nå, er at jeg har mer tid, nå når jeg er pensjonist. Men det betyr samtidig ikke at jeg har brent inne med denne boka i hele mitt liv.

- Hva er mest kreativt av å lese og å skrive?

- Det er veldig mye fint med å lese, og det finnes sikkert folk som er, eller vil være, kreative, som hevder at det er mest originalt å lese. Men det er tøv. Å skrive er å skape noe av intet, samle flyktige inntrykk og tanker til noe fast. Det er noe helt annet enn å lese, sier Hølmebakk. Og tilføyer:

- Dessuten gjør skrivingen noe med deg. Som Jean Paul Sartre sa: «Å skrive i ett år er jevngodt med ti års psykoanalyse». Man vet en god del mer om seg selv når man har satt punktum.

MODEN DEBUTANT: Gordon Hølmebakk har valgt thrilleren for sin skjønnlitterære debutt.