FØRPREMIERE: Se hele første episode av «Svartsjøen» her. Video: ViaplayVis merVis merVis merVis mer Vis mer Vis mer

Anmeldelse «Svartsjøen» på Viaplay

Thrillerserien «Svartsjøen» er så klassisk at «Skam» parodierte dem for et halvt år siden

Uhygge på høyfjellet.

Et nedlagt høyfjellshotell med grufull forhistorie. Uvær og manglende mobildekning, slamrende dører, skrift på veggen og barn som muligens går igjen. Legg til en gjeng ferierende byfolk som alle har noe å skjule for hverandre, og du har et klassisk thrillerskjelett. Creepy, men akk, så kjent, ikke minst fra norske filmer som «Villmark» og «De dødes tjern».

Svartsjøen

4 1 6

TV-serie, thriller

Skuespillere:

Sarah-Sofie Boussnina, Filip Berg, Nils-Ole Oftebro, Odin Waage, m.fl.

Premieredato:

20. oktober 2016

Se alle anmeldelser

Til og med «Skam» parodierte denne sjangeren i en episode sist påske!

Det betyr ikke at det ikke lenger er mulig å bli skremt. Det store, uhyggelige spørsmålet i «Svartsjøen» er, som i lignende fortellinger, om vi er i Agatha Christie- eller «Ondskapens hotell»-land. Har alt en naturlig forklaring, eller bør du snarest begynne å tyde stemmene i hodet ditt? Etter å ha sett fem av åtte episoder, er svaret ennå ikke gitt. Tommel opp for det.

Fryktelig fortid

De uheldige byfolkene er den svenske rikmannssønnen Johan (Filip Berg) og hans danske kjæreste Hanne (Sarah-Sofie Boussnina), samt en broket forsamling av venner og søsken. Johan har invitert alle med på ferie til skianlegget Svartsjön, som han vurderer å kjøpe. Det ligger nord i Sverige, helt på grensa til Norge, og har aldri vært i drift. Noe fryktelig skjedde nemlig like før det skulle åpne for 20 år siden. Nå blir anlegget passet på av vaktmesteren Erkki (Nils-Ole Oftebro), en vrang og mutt karikatur av en bygdesæring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har dessuten et eller annet prosjekt gående med det lokale, norsktalende brødreparet Jostein (Odin Waage fra «Øyenvitne») og Dag (Anderz Eide).

Kuriøst nok snakker alle nordmennene dialekter fra tre ulike landsdeler. Brødrene, hvorav iallfall den ene skal ha bodd i Nord-Sverige hele livet, høres ut som om de kommer fra henholdsvis østlandet og vestlandet, mens Oftebro har lagt seg til en slags nordlig dialekt. Men pytt, det er kanskje ikke så viktig for størsteparten av publikummet, skandinavisk samproduksjon som dette er.

Håndverket er nokså solid, her er noen logiske brister, men mysteriet rulles ut i akkurat passe, sitrende tempo. Klipperne er like rause med vakre naturbilder av snødekte fjell og daler, som av nære «hva ser hun på?»- eller «nå er det sikkert noe bak ham!»-utsnitt.

Gjennomsiktig

Det blir raskt klart at gjengen ikke er ønsket på stedet, og ikke er det sikkert at de kan stole helt på hverandre heller. Hanne er vår heltinne, og den eneste vi kommer under huden på. Hun er traumatisert etter en episode i barndommen, skjør og overtroisk, men modig når det gjelder, og hun går løs på mysteriet med en standhaftighet som hadde gjort henne til et perfekt medlem av Bobsey-barna. De andre blir kulisser i fortellingen hennes. De fyller roller som «den snusfornuftige legen», «den sjalu venninnen», «den sjarmerende fremmede», eller «den skeptiske kjæresten».

«Har du husket å ta tablettene dine?» er vel et kjent utsagn for thriller-elskere, og kan gjerne inngå i en omgang replikk-bingo, sammen med klassikere som «Slutt å skyve på glasset!» og «Hørte du den lyden?».

Problemet med serien er nettopp det. Spenningsgrepene blir ofte gjennomsiktige og skjematiske, og det bremser skrekken. Men jeg ville lyve om jeg påstod at jeg aldri dro teppet opp til øynene i løpet av disse fire timene med høyfjellsuhygge.

  • Anmeldelsen er basert på de fem første av åtte episoder.