REGN MED DIKTKAMMERET: Diktkammeret har gjort unna ti år for folket på Dagbladets nett. Det er det vi med rette, og uten å bli kalt for spesielt inhabil, kan kalle en suksess. Nå kommer jubileumsboka. Foto: Ole C. H. Thomassen
REGN MED DIKTKAMMERET: Diktkammeret har gjort unna ti år for folket på Dagbladets nett. Det er det vi med rette, og uten å bli kalt for spesielt inhabil, kan kalle en suksess. Nå kommer jubileumsboka. Foto: Ole C. H. ThomassenVis mer

Ti år på Dagbladets herlige nett. Slikt blir det bok av

Diktkammeret har barnebursdag.

IDEER: Poesi er språkets regndråper. Søk ly.

En liten metafor fra den lumske og smilende planeten Poetica treffer stadig vekk jorda. Helt sant, fordi lyrikken kan nemlig i år tagge et stort og et par små kors i det himmeltaket du ikke ser.

Først fikk den svenske lyrikeren Tomas Gösta Tranströmer (født 1931), oversatt til norsk av Jan Erik Vold, Nobelprisen i litteratur.

FØRSTE UKA i november arrangeres Oslo Poesifestival, og jaggu er det en viss poesiglede også til helga når denne avisas rare nettfamilie, Diktkammeret, feirer diktbursdag med ti år online for dem som vokser opp i en ganske trådløs barndom.

I den forbindelse kommer det ut ei nevenyttig bok på Det Norske Samlaget «Å våga seg ut i ord - leksjonar, dikt og poetare fra ti år med poesi på nett».

REDAKTØRER FOR BOKA er Helge Torvund og Maria Børja, to særs sentrale personer som virkelig har holdt fast i et kammer som om det skulle inneholdt gull, spøkelser og dyr myrra.

Men, ei hel bok om poesi som få leser og langt færre kjøper? Eller som forfatteren Kenneth Rexroth har uttalt:

«Jeg har fått nok av disse billige jævlene som hevder at de elsker poesi, men aldri kjøper en bok.»

POET TORVUND SKRIVER i forordet «Det har vore ein del snakk om at poesien har kome for mykje i bakgrunnen i dag, at den ikkje vekker interesse, at media ikkje fokuseres på poesi, at folk ikkje kjøper, låner eller les poesi lenger. I eit veldig kort tidsperspektiv kan det kanskje verka slik, men eg ser poesien si soge i eit langt perspektiv, og ser korleis den alltid har vore der og korleis den har vore i stand til å tilpassa seg og omdanna seg slik at den stettar ein trong hjå menneska.

Ser me på dei meir populære forfattarane som får mykje merksemd med sine forteljingar eller sin dramatikk, slike som Fosse, Wassmo og Norén, slike som Fløgstad, Saabye Christensen, eller Tunström, så har dei skrive dikt alle saman. Dei har sett noko som er verdt å nytta tid og energi på. Nokre vender stadig attende til poesien.

Og Diktkammeret har nå i ti år vore ei dagleg påminning om at det finst folk som er opptekne av å skriva, lesa og diskutera kvarandre sine dikt, nærast samstundes med at dei vert skapte og lesne for første gong! Det er ein inspirerande korreksjon til det konstruerte biletet om at ingen er interessert i dikt i dag.»

EN AV DE FØRSTE som ble kåret til månedens poet i februar 2001 var Erik Bentsen med diktet «Brosteinsmanøvrering»:

brosteinsmanøvrering
langs en stjernesti
-
han svelger sitt ansikt
patter på et punkt i magen
med smak av mørke
-
nakken kneiser konturløst
i stengte butikkvinduer, vugger
fra side til side
-
han synger gjerne, gjennomlever
regnet dynket i søvn

I TILLEGG TIL et smakfullt utvalgt av månedens poeter de siste ti årene guides vi med substans, kunnskap og pedagogisk vidd inn lyrikkens univers: hvordan skrive dikt, hvem skriver dikt, hvem har skrevet dikt. hvordan utgi en samling, hvordan finne ditt språk, hvem har vært månedens poet og intervjuer med utvalgte forfattere, foretatt av Pedro Carmona-Alvarez, som startet opp med å dikte på kammeret.

Pluss mye mer fra arkivskapet som siden oppstarten i 2001 har mottatt over 800.000 dikteriske innlegg og utfall. Mye bra, noen kasser skit.

BJØRN AAGENES er forlegger hos det kresne forlaget Kolon som har en liten stall superbe poeter. Han sier til oss at han er innom diktkammeret cirka en gang per måned, ofte i forbindelse med omtale av månedens poet.

- Hva mener du om Diktkammeret som stue for skrivende og for poesien i Norge?

- Jeg synes det er veldig bra tiltak - og en god øvingsarena for skrivende, sier Aagenæs.

EN SOM OPPDAGET Diktkammeret i 2003 var Terje Tørrisplass, som er intervjuet i boka. Tørrisplass forteller at da han sendte inn og fikk sitt første manus antatt hos Samlaget hadde han vært en flittig deltaker på Diktkammeret i seks år.

Han blir spurt om på hvilken måte Diktkammeret har vært viktigst for ham når det gjelder hans egen skriving.

- Då eg byrja på Diktkammeret, bar eg nok på ein bokdraum. Men eg oppdaga ganske fort at vegen eg hadde å gå, var så lang at den draumen måtte leggjast på is. Meg eg fekk nokså mykje fin respons. Etter kvart vart eg nominert og endeleg Månedens poet for fyrste gong.

- Det var vel då tanken på å prøve meg hos eit forlag vart meir målretta. Så eg har det meste å takke Diktkammeret for, i høve til debutboka.

MIA BULL-GUNDERSEN er redaktør for skjønnlitteratur hos Aschehoug, er de innom kammeret der i den store garden?

- Ja, vi er absolutt innom Diktkammeret av og til. Både kollegene mine og jeg. Men jeg må innrømme at jeg glemmer det innimellom, for vi får også mye lyrikk sendt til redaksjonen. Vi har mye å velge i!

- Hva mener du Diktkammeret betyr for poesiskrivingen i Norge?

- I alle fall så mye at det er rom og tid for minst 10 år til - kanskje 100!

- Har dere utgitt noen som har «blitt sett» i diktkammeret?

- Ja, jeg vet i alle fall om Tyra Theodora Tronstad som i 2007 debuterte med «Mandag morgen står de døde i kø», og Irene Larsen som i 2008 kom med samlingen «Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten». De har begge vanket på Diktkammeret. Det er Christian Kjelstrup som er redaktør for begge disse.

- Hvor ofte er du innom diktkammeret?

- Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne være ærlig hvis jeg sa «hver uke». Men det ville være løgn. Men jeg er innom av og til - når jeg kommer på det eller blir minnet om det.

- Hvordan står det forresten til med norsk poesi i dag?

- Takk, bra! Den har funnet andre veier enn bare i papirform. Uttrykket er det ingen ting i veien med!

KIRSTEN OPSTAD ER en annen diktkammervenn som blir spurt om hva som er unikt med Diktkammeret.

- Konsentrasjonen. Alvoret. Ei felles glede over ord. Det gjevmilde og sårbare. Det ærelege. Ja, dette er heilt unikt! Ikke minst det totalt fokuserte blikket til diktlærar Helge Torvund, som aldri lét seg skremme av komplikasjonar.

- Han er nysgjerrig og nyskapande, inspirerande, insisterande og introvert på ein utåtvend måte. Ein flott lesar. Eit unikum av ein diktar, med ei medmenneskeframtoning som er ubegripeleg!

DIKTKAMMERETS HALVSØSTER er papiravisas diktspalte som du finner til venstre på disse sidene du leser nå. En gang per måned trykkes juryens utvalgte dikt fra henholdsvis dikt - og skolekammeret. Ei spalte vi i avisa er stolte av å kunne opprettholde til tross for et trykk fra mange kanter.

Men Dagbladet har historisk sett alltid vært hovedblekka for diktere og deres forbannede løgn. Sånn skal det være.

Og vi så jo alle sammen hvordan Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen» kom nasjonen til varig unnsetning etter 22. juli, og pågangen til nevnte diktspalte i ukene etter Oslo/Utøya var også enorm.

Både fra leg og lærd som hadde behov for å søke inn i poesiens sorgalfabet på jakt etter en eller annen mening mot det totalt meningsløse.