KOMMENTARER

Krigen i Georgia

Ti år som knuste drømmen

Det er i disse dager ti år siden krigen mellom Georgia og Russland. Siden da har drømmen om et godt samliv mellom Russland og Vesten ligget i grus.

FORTSATT I SORG: Dali Baramidze, 71, sørger over sønnen Leri Lagurashvili ti år etter krigen med Russland. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
FORTSATT I SORG: Dali Baramidze, 71, sørger over sønnen Leri Lagurashvili ti år etter krigen med Russland. Foto: REUTERS / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Vi ble minnet om tingenes tilstand forleden, da Russlands statsminister Dmitrij Medvedev sa at et georgisk Nato-medlemskap ville være absolutt uansvarlig, og «en trussel mot freden». Det sa han etter at forsvarsalliansens generalsekretær, Jens Stoltenberg, i juli igjen hadde gitt sin støtte til at Georgia er på vei mot medlemskap.

Sannheten ligger et sted midt i mellom. Fordi den «fryste konflikten» er vedvarende så vil det ikke bli en ny krig mellom Georgia og Russland, det vil være for kostbart for Georgia. Og Georgia vil aldri bli medlem av Nato så lenge konflikten er «fryst». Ganske enkelt fordi forsvarsalliansen ikke tar opp medlemmer som har uløste grensekonflikter.

Krigen for ti år siden knuste noen illusjoner. Den slo fast at Vladimir Putins Russland mener alvor med å ville dominere sine innflytelsessfærer. Geografi er skjebne. I Putins tid betyr det at landene som grenser til Russland har begrenset utenrikspolitisk handlingsrom. Det vet blant annet Ukraina, som for fire år siden gjennomførte en revolusjon fordi president Viktor Janukovitsj ville knytte landet enda sterkere til Russland. Revolusjonen handlet om Ukrainas framtid lå i å lene seg mot vest og EU, eller mot øst og Russland. Da Ukraina etter revolusjonen valgte EU ble Krim annektert av Russland, og russiske sikkerhetsorganer startet et pro-russisk opprør i Øst-Ukraina. En ny «fryst konflikt» som Kreml mener tjener russiske sikkerhetsinteresser, var etablert.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer