MINDRE KJØTTIMPORT: Det er bedre at avgiftene kommer på kjøttforbruk enn -produksjon, mener Framtiden i våre hender. De lister opp ti forslag til et grønnere statsbudsjett. Foto: NTB Scanpix
MINDRE KJØTTIMPORT: Det er bedre at avgiftene kommer på kjøttforbruk enn -produksjon, mener Framtiden i våre hender. De lister opp ti forslag til et grønnere statsbudsjett. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Statsbudsjettet

Ti forslag som faktisk vil ha en effekt for miljøet

Framtiden i våre hender presenterer sin resept for et miljøvennlig statsbudsjett.

Meninger
Christoffer R. Klyve
Christoffer R. Klyve Vis mer

Snart kommer statsbudsjettet. Alt tyder på at vi får full krig om «det grønne skatteskiftet». Dessverre vil det handle om småpenger med marginal effekt for miljøet. Hva om vi iverksatte tiltak som faktisk fungerte for miljøet? Her er våre forslag:

1. Fem kroner dyrere bensin og diesel

MONNER LITE: Diskusjonen om en halv til en krones økning i drivstoffavgiftene er ganske lite relevant, mener Framtiden i våre hender.
MONNER LITE: Diskusjonen om en halv til en krones økning i drivstoffavgiftene er ganske lite relevant, mener Framtiden i våre hender. Vis mer

Som klimaforskerne påpekte til Dagbladet 2. september, er diskusjonen om en halv til en krones økning i drivstoffavgiftene ganske lite relevant dersom målet er reduserte klimagassutslipp. Transportøkonomisk Institutt har regnet på hva som virkelig vil monne. I en svært omfattende modellberegning, anslår de at en 50 prosent økning i drivstoffprisen vil redusere de korte bilturene våre med om lag 12 prosent. Dette innebærer en dobling av avgiftene fra dagens nivå, det vil si om lag fem kroner per liter. Da vil CO₂-utslippene gå ned med 11 prosent på disse reisene.

2. 10000 kroner dyrere fossilbil

Ved å gradvis øke engangsavgiften på forurensende biler, vil vi få en raskere utfasing av fossilbilen. Transportforskerne har regnet på effekten av å øke klimaavgiften på nye biler. De har tatt utgangspunkt i 75 kroner per gram CO₂ per kilometer. Deretter gjentas denne økningen hvert år. Innen 2050 vil dette gi om lag halverte utslipp fra bilparken. Dette er imidlertid for sakte, så avgiften bør øke med 100 kroner per gram CO₂. For en bil med 100g utslipp per km, betyr det en årlig prisøkning på 10000 kroner.

3. Fortsatt billige elbiler

MILJØVENNLIG: Biler som ikke slipper ut CO₂ og annen forurensning bør fortsatt få fordeler, mener kronikkforfatteren.
MILJØVENNLIG: Biler som ikke slipper ut CO₂ og annen forurensning bør fortsatt få fordeler, mener kronikkforfatteren. Vis mer

Norsk elbilpolitikk er en suksess. Biler som ikke slipper ut CO₂ og annen forurensning bør derfor fortsatt få fordeler, og de fleste av dagens ordninger bør forlenges. Med dyrere fossilt drivstoff og fossile bilder, vil dermed elbil bli et enda mer fornuftig valg.

4. Bygg ladestasjoner og jernbane

Her har regjeringen levert en god del allerede i sine tidligere budsjetter. Spesielt jernbanen, men også annen kollektivtrafikk og ladestasjoner for elbiler, er gode bidrag. Det er bra, men ikke nok. Utslippene fra veitrafikken i Norge har økt med 32 prosent siden 1990 og øker årlig. En ansvarlig regjering må prioritere miljøvennlig infrastruktur, og si full stopp for investeringer som gir trafikkvekst på vei og luft inntil vi har utslippene under kontroll.

5. Kutt reisefradraget

Reisefradraget gir et økonomisk insentiv til å kunne bosette seg spredt og langt fra arbeidsplassen. Det paradoksale er at for å nå nullvekstmålet i klimaforliket, så jobber lokale myndigheter i byområdene hardt for å få til fortetting i bosettingen. Reisefradraget bidrar dermed til å motarbeide både lokale og nasjonale klimamål og må fjernes.

6. Femdobling av flyavgiften

PÅ FLYTOPPEN: Det er svært god sammenheng mellom pris og inntekt og antall flyreiser, mener kronikkforfatteren.
PÅ FLYTOPPEN: Det er svært god sammenheng mellom pris og inntekt og antall flyreiser, mener kronikkforfatteren. Vis mer

Nordmenn er på flytoppen i Europa. Fem millioner nordmenn flyr like mye som 50 millioner europeere. Det gjør vi fordi vi har råd til det. Det er nemlig svært god sammenheng mellom pris og inntekt og antall flyreiser. Jo høyere inntekt eller jo lavere pris, jo mer flyr vi. En flyavgiftsøkning på 400 kroner på toppen av en flybillett til 2000 kroner, vil etter statistikken føre til 20 prosent lavere etterspørsel.

7. Ti prosent dyrere kjøtt

Redusert kjøttforbruk er bra ikke bare for klimaet, men også for helse, dyrevelferd, global matsikkerhet og regnskogen. Fordi norsk kjøttproduksjon har vel så gode forutsetninger for å være bærekraftig som produksjonen i utlandet, er det lite lurt å innføre avgifter som øker importen av kjøtt. Derfor er det bedre at avgiftene kommer på forbruk enn produksjon. Det enkleste er å innføre full merverdiavgift på kjøtt, det vil si at en biff som i dag koster 100 kroner, koster 112 kroner. Dette vil imidlertid bare redusere kjøttforbruket med fem-seks prosent, så en egen kjøttavgift bør utredes i tillegg.

8. Billig grønn mat

Når kjøttet blir dyrere, bør miljøvennlig mat bli billigere. Dette betyr vanligvis frukt og grønt, som gjerne kunne fått fullt fritak for merverdiavgift. I tillegg bør det komme avgiftsreduksjoner på korn, belgvekster, vegetarisk ferdigmat og andre produkter som direkte kan tjene som erstatning av kjøtt.

9. Kutt subsidier til norsk sokkel

I dag satser Norge enorme summer på at oljealderen skal fortsette så lenge som mulig, blant annet ved å gi skattelette til selskaper som leter etter olje og gass. Regjeringen har flere muligheter til å endre kurs. De har allerede lovet å opprette et nytt selskap som skal investere i fornybar energi, og Norge har fantastiske muligheter innenfor det som kalles bioøkonomien. Disse satsingene kan finansieres ved å fjerne fordelene som stimulerer til leting etter mer olje og gass som verden ikke trenger.

10. Gi folk pengene tilbake

Flere av tiltakene vil gi betydelige inntekter til staten. Men fordi det er snakk om skattlegging av atferd som vi vil redusere, er dette en dårlig strategi for å finansiere felles velferdsgoder og infrastruktur. Det er også mange som vil mislike dyrere transport og mat. Men hvis folk får pengene tilbake, vil aksepten være større.

Det er minst to måter å gjøre dette på: Enten gjennom skattesystemet, ved at de økte inntektene fra avgiftene gis tilbake til folk gjennom «klimaskattelette», eller gjennom såkalt «klimabelønning», der de samme pengene sette direkte inn på konto hos hver enkelt innbygger, uavhengig av om man betaler skatt eller ikke.

Med avgiftene vi snakker om her, vil det være snakk om flere tusen kroner til hver.

De som lever miljøvennlig i utgangspunktet, vil sitte igjen med mer penger enn de har brukt på økte avgifter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook