FRIVILLIGHET:  Rekordmange nordmenn er frivillige. Foto: Linda Næsfeldt / Dagbladet
FRIVILLIGHET: Rekordmange nordmenn er frivillige. Foto: Linda Næsfeldt / DagbladetVis mer

Ti krav fra gratisarbeiderne

Hvert år gjøres det frivillig arbeid tilsvarende 115 000 årsverk. Men skal vi klare å ta vare på dugnadsånden, trenger vi politikere som tar frivilligheten på alvor!

Meninger

I festtaler og partiprogrammer hylles frivilligheten. Men i hverdagen er det mange kommuner som ikke prioriterer de frivillige organisasjonene. Når politikerne må prioritere knappe budsjettmidler mellom ulike formål, når ikke alltid støtten til de frivillige organisasjonene opp. Og mange kommuner forsømmer tilrettelegging for lokalt frivillig arbeid.

Vårt håp er at de som velges inn i kommunestyrene i høst vil bli med på å løfte frivilligheten til nye høyder. DNT, Røde Kors og Norges idrettsforbund er tre representanter for det frivillige Norge. Til sammen har vi 2,5 millioner medlemmer. Vi vet at folk ønsker å engasjere seg. Halvparten av befolkning deltar årlig i frivillig virksomhet, og vi er det landet i verden som har flest frivillige i forhold til folketallet. Vi merker hver dag at aktivitetene våre engasjerer og at mange melder seg til frivillig arbeid der det er godt organisert.

Derfor klarer vi å skaffe besøksvenner, turledere og få foreldre til å stille opp som trenere. Men vi trenger litt hjelp for å legge til rette for den frivilligheten som engasjerer.

Det å bidra som frivillig gir mye tilbake, fordi du opplever at det du gjør betyr noe for andre. Mange melder seg frivillig til å drive aktivitetstilbud og hjelpe andre. Å få frivillige til å drive kontorarbeid, føre regnskap og søke om penger er ikke like lett. Derfor trengs det administrative ressurser til å organisere den frivillige aktiviteten. Vi må ikke drepe det frivillige engasjementet med kontorarbeid og rapportering.

Arne Løland, områdeleder i Indre Sogn Hjelpekorps, var med å organisere Røde Kors sitt frivillige hjelpearbeid etter brannen i Lærdal. Han forteller at mange vil være med i hjelpearbeidet, men sier det er vanskelig å rekruttere folk til administrative oppgaver. Historien er den samme i idretten. Mange vil være og er, men det er vanskelig å få tak i styreledere og kasserere.

Skal vi lykkes med å rekruttere til disse vervene tror jeg vi må tenke nytt på hvordan vi kan ta bort administrative oppgaver som tynger, slik at de frivillige kan brenne for det de brenner for - idrettsaktiviteten, sier Trond Blattmann, leder av Allianseidrettslaget IK Våg.

Han ønsker seg et prøveprosjekt der kommunen enten tilbyr støttefunksjoner på administrative oppgaver til frivilligheten eller at kommunen er med å finansiere at idrettsrådet kan gi slik støtte. Det ville gjort det lettere for folk å takke ja til styreverv, og verdien av frivilligheten er garantert større enn hva et slikt prosjekt vil koste.

Vi som organiserer frivilligheten vil skape mer frivillighet, mer dugnad og flere som får brukt engasjementet sitt. Vi ønsker å bruke ressursene på å skape og legge til rette for mer frivillighet, ikke på å søke og rapportere på prosjektmidler.

Å investere i frivilligheten utløser stor aktivitet! En lokal forening som får midler til å ansette en person i en halv stilling, kan organisere stor arbeidsinnsats fra mange mennesker. På den måten blir resultatet av innsatsen fra politikerne mangedoblet i forhold til de fleste andre formål. Investering i frivillighet gir på den måten stor samfunnsgevinst.

Vi oppfordrer alle som stiller til valg i høst til å bli frivillighetspolitikere. Skal frivilligheten blomstre i kommunene, må den høyere opp på politikernes dagsorden. Lokalpolitikerne må gå fra ord til handling. Politisk vilje må til for å hindre at ildsjelene forsvinner.

Norges idrettsforbund, Den Norsk Turistforening og Røde Kors har satt opp «Ti krav til en god frivillighetskommune», der vi gir konkrete råd for hvordan kommunene kan legge til rette for frivillig innsats.

I våre ti krav til en god frivillighetskommune vil DNT, Røde Kors og Norges Idrettsforbund oppfordre alle lokale folkevalgte til å legge bedre til rette for frivillig engasjement ved å:

• Vedta en egen plattform med mål og tiltak for kommunens frivillighetspolitikk.

• Etablere faste kontaktpunkter i kommunen, som en kontaktperson eller et frivillighetsråd i kommunen.

• Etablere et formalisert samarbeid med frivillige organisasjoner gjennom samarbeidsavtaler som sikrer felles forståelse og forutsigbarhet.

• Sikre forutsigbare økonomiske rammer. Frie midler fremfor prosjektstøtte gir økt uavhengighet og forutsigbarhet.

• Sørge for god informasjon om frivillighetens tilbud til kommunens ansatte og innbyggere.

• Legge til rette for god involvering av de frivillige organisasjonene i beslutningsprosesser.

• Begrense papirarbeidet som kreves av organisasjonene.

• Gjøre relevant informasjon om tilskuddsordninger og regelverk lett tilgjengelig for frivilligheten.

• Sørge for at frivilligheten har et sted å være, som treningsarenaer, møtelokaler og friluftslivsområder.

• Legge til rette for mangfold og deltakelse, at folk kan delta i frivilligheten uavhengig av økonomi, etnisk bakgrunn eller funksjonsevne.

Oppgavene for frivilligheten står i kø. Mange frivillige venter på å slippe til, men vi mangler ressurser til å koordinere og sette alle i arbeid. Legger lokale myndigheter til rette for frivilligheten er det en utrolig effektiv måte å bidra til bedre lokalsamfunn.

Vår oppfordring til dem som stiller til årets kommunestyrevalg er at de bruker våre ti punkter til å sørge for at vi som driver frivillige organisasjoner kan engasjere enda flere frivillige og dermed bidra enda mer til gode lokalmiljøer i fremtiden. Godt valg!