Ti myter om klima

Det er viktig å rydde opp i mytene for å få til en konstruktiv debatt om klimapolitikk.

1. Forskerne er uenige om klimaendringene er menneskeskapte. FNs klimapanel vurderer all vitenskapelig kunnskap om hva som påvirker klimaet. I 2001 konkluderte panelet at «mesteparten av oppvarmingen observert over de siste 50 årene kan tilskrives menneskelige aktiviteter.» Konklusjonen har fått tilslutning fra mange uavhengige forskningsorganisasjoner. Den viktigste innvendingen fra minoriteten som ikke er enig er at naturlige faktorer kan spille en større rolle enn panelet mener. Så godt som ingen forskere benekter at mennesket kan påvirke klimaet. Dekningen av klimadebatten i media kan derimot gi et feilaktig inntrykk av at det fortsatt hersker stor uenighet. 2. Klimagassene utgjør kun 0,04 prosent av atmosfæren og kan derfor ikke forårsake klimaproblemer. Det er riktig at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er lav. Men det er feil å tro at CO2 (og andre klimagasser) dermed ikke kan påvirke klimaet. Det er disse gassene som avgjør hvor mye av varmestrålingen fra jordoverflata som blir reflektert tilbake og bidrar til oppvarmingen. En illustrasjon er at du neppe ville drukket en halvliter vann som var tilsatt 0,2 gram arsenikk (0,04 prosent konsentrasjon). Et stoff kan ha stor virkning selv om konsentrasjonen er lav. 3. Menneskets utslipp av CO2 er bare 5 prosent av de naturlige og kan derfor ikke forårsake klimaproblemer. Igjen er tallene riktige, men betydningen de tillegges feil. De naturlige utslippene inngår i et kretsløp og blir tatt opp igjen i naturen. De menneskeskapte utslippene kommer på toppen av de naturlige, og naturen klarer ikke å ta opp alt. Rundt halvparten av våre utslipp blir igjen i atmosfæren hvert år og hoper seg opp. En god sammenligning er et budsjett i ubalanse. Hvis inntektene er 100 millioner og utgiftene like store er budsjettet i balanse. Hvis du øker utgiftene med bare 2 millioner høres det kanskje ikke så mye ut. Men hvis utgiftene er 2 millioner høyere enn inntektene over lengre tid får du et problem. 4. Forskerne kan ikke si sikkert hvordan været blir i morgen - da kan de i hvert fall ikke vite hvordan det blir om hundre år. Det er stor forskjell på hva vi kan si med sikkerhet om været på kort sikt og været på lang sikt (som er det vi kaller klima). Du ville kanskje ikke våget å vedde på at det blir varmere i morgen enn i dag. Men kanskje på at det blir varmere 15.juli enn 15.januar? Mens været varierer mye fra dag til dag, har det regelmessige variasjoner over lengre tidsrom. Disse variasjonene bestemmes av strålingen inn til jorda. Vi vet at det økte innholdet av klimagasser i atmosfæren vil føre til at mer varmestråling blir reflektert tilbake til jorda, og da vil temperaturen øke. 5. De ødeleggende orkanene skyldes menneskeskapte klimaendringer. Det er sannsynlig at klimaendringer vil gi sterkere orkaner, og noe mer usikkert om det vil bli flere. Men, siden orkaner er et naturlig fenomen kan vi ikke hevde at en bestemt orkan skyldes menneskets påvirkning. Det er ikke mulig å skille mellom orkaner som ville funnet sted uansett og de som eventuelt kommer i tillegg på grunn av klimaendringer. Men vi kan si noe om trender. Ser vi flere og sterkere orkaner over tid kan det være grunnlag for å knytte økningen til menneskeskapte klimaendringer. Forskjellen mellom hva vi kan si om enkelthendelser og hva vi kan si om trender gjelder også for ekstrem nedbør, hetebølger og tørke. 6. Menneskeskapte klimaendringer er kanskje et problem, men vi trenger ikke å bekymre oss på lenge. Klimaendringene vil riktignok være mer alvorlige lengre fram i tid, men de finner sted allerede. Den globale temperaturen har i snitt økt med 0,6 grader de siste 150 år. Endringene vil trolig skje raskere i framtida, og de vil være irreversible. Det er også viktig at klimagassene vi slipper ut i dag vil forbli i atmosfæren i opp til flere hundre år, og at klimaet vil fortsette å endre seg lenge etter vi har kuttet utslippene. Derfor er det for sent med tiltak når alvorlige klimaendringer viser seg. 7. Variasjoner i klima er naturlig og vi trenger ikke bekymre oss. Klimaet har alltid endret seg. Vi vet også mye om hva som forårsaket endringene (bl.a. faste variasjoner i avstanden til sola). Men at det har vært naturlige klimaendringer tidligere betyr ikke at menneskeskapte endringer er uproblematiske. Også fortidens klimaendinger hadde alvorlige konsekvenser. Det er trolig at Maya-sivilisasjonen gikk under på grunn av klimaendringer (tørke). Videre er vi tilpasset det klimaet vi lever i. Endringer vil medføre smertefulle og kostbare tilpasninger. Naturlige endringer kan vi ikke gjøre annet enn å lære å leve med - men menneskeskapte endringer kan vi redusere. 8. Varmere vær er godt nytt for kalde Norge. Klimaendringer kan føre med seg visse fordeler for Norge. Jordbruket kan bli mer produktivt, og vi vil få flere varme somre. Men mest trolig vil vi ikke få en jevn økning i temperatur eller nedbør. Den ekstra energien i klimasystemet vil også kunne gi sterkere stormer, og kraftigere nedbør som kan gi flom. Norge vil likevel være godt rustet til å møte moderate klimaendringer. Det viktigste er derfor at mens vi isolert sett kan oppleve noen fordeler, vil størsteparten av verden oppleve langt mer negative konsekvenser. Det har økonomiske, politiske og moralske følger for oss. Det er også en viss fare for at konsekvensene vil bli mer dramatiske for Norge enn hva vi i dag regner for mest sannsynlig. 9. Klimatiltak er dyre - og det finnes bedre ting å bruke pengene på. Det finnes mange billige klimatiltak. Statens forurensingstilsyn har beregnet at det er lønnsomt å kutte norske utslipp med ti millioner tonn CO2 ved å fange utslippene fra gasskraftverk, og bruke gassen til økt oljeutvinning. Når vi gjennomfører klimatiltak vil det sette fart i utviklingen av klimavennlig teknologi. Det vil gjøre det billigere å kutte utslipp i neste omgang. Det finnes mange andre gode formål vi kan bruke penger på. Men det er ikke alltid en motsetning mellom å bruke penger på klimatiltak og på andre gode tiltak: Klimatiltak kan forhindre at økt tørke eller flom ødelegger avlinger, og gir inntektstap for fattige mennesker. Dette er heller ikke et enten/eller valg. Vi har råd til å håndtere flere problemer samtidig. 10. Norge slipper ut bare 0,2 prosent av klimagassene i verden og vi kan ikke løse klimaproblemet alene. Norge står for bare en liten del av verdens utslipp. Men samtidig er vi få mennesker, og utslippene per innbygger er dobbelt så høye som verdenssnittet. Med høye utslipp og en solid økonomi har vi større ansvar og bedre muligheter enn de fleste til å gjøre noe. Likevel hjelper det lite om Norge kutter sine utslipp alene. Vi må ha internasjonale klimaavtaler. Men før slike avtaler er på plass kan vi gå foran og sette et godt eksempel ved å vise at det er mulig å kutte utslippene, og utvikle klimavennlig teknologi som andre også kan ha nytte av.