HUMOR ER VANSKELIG: - Hei, det er meg igjen. Tante Sofie, hun sure nabokjerringa som ifølge kommentarfeltet «har et uinspirerende sexliv, og burde få meg en kjepp». Marie Røssland skrev om nabokvinnens høylytte sexliv, og har lært en hel del siden. Video: Nicolai Delebekk / Marie Røssland Vis mer Vis mer

På kornet:

Ti ting jeg har lært av et kommentarfelt om «skrikesex»

Unngå nabolaget mitt de neste ukene, med mindre du vil gi meg applaus.

Meninger

Det er meg igjen. Tante Sofie, hun sure nabokjerringa som ifølge kommentarfeltet «har et uinspirerende sexliv, og burde få meg en kjepp».

Jeg som ytret ubehag etter å ufrivillig ha overhørt de høyeste orgasmebrølene jeg noensinne hadde hørt.

  • På kornet er et daglig skråblikk fra Dagbladets journalister.

Siden da har jeg, en 24 år ung, usikker kvinne, lært et par ting.

Det første er at det er vanskelig å beskrive en lyd bak et tastatur.

Det andre er at man skal applaudere andres sexliv, ikke kritisere det. Helst også tenke «you go girl».

Det tredje er at, jo da «det er godt». Dersom det ikke er godt, er det jeg som gjør feil.

Det fjerde er at «noen ganger klarer man ikke å kontrollere seg, og rekker ikke å ta hensyn». Det er også noe man skal applaudere.

Det femte er at humor er en vanskelig sjanger.

Det sjette at selvironi er enda vanskeligere.

Det sjuende er at man ikke skal be andre, spesielt ikke damer, om å skamme seg. Ikke litt engang.

Det åttende er at sex selger, og da blir fort en fjær til fem høns. Det lærer man mer av.

Det niende, og kanskje viktigste, er at det ikke er lov å skamme seg selv heller. Ikke om du skal kunne kalle deg selv feminist.

En feminist av det 21. århundre skal være kroppspositiv, sexpositiv og aldri sette tvil ved andres kvinners nytelse. Ellers skal man elske seg selv masse. Elske med seg selv også, helst.

Det tiende og siste jeg har lært av kommentarfelt, mailer og alvorlige kronikker i VG, er at ingen bryr seg om min skam. Ingen vil høre om det.

Så nå sitter jeg her, etter noen dager i mitt eget hode, og skammer meg over at jeg skammer meg. At jeg ikke er så feminist som de andre feministene. At det faktisk «er så godt», og at jeg har gjort det helt feil i alle år.

Nå skal jeg prøve å gjøre det riktig, og skamme meg mindre.

Så unngå nabolaget mitt de neste ukene, med mindre du vil gi meg applaus.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.