Studiestøtten har ikke holdt tritt med utviklingen i levekostnadene, og dette gjør det nødvendig for studenter flest å gjøre en innsats for å få mest mulig ut av de pengene som staten låner dem.
Her er ti tips til hvordan du får mest mulig ut av pengene dine.
1. Skaff deg oversikt. Som alltid når man ønsker å få mest mulig ut av pengene sine er det viktig å ha god oversikt over forbruket. Har man stram økonomi er dette spesielt viktig. Lever du på et studentbudsjett vil jeg derfor anbefale at du begynner med å identifisere hva du bruker penger på og så setter opp et budsjett som du følger opp på jevnlig basis. Benytt deg gjerne av Sifos referansebudsjett når du setter opp ditt budsjett. Dette viser hva et rimelig forbruksnivå er for ulike typer husholdninger og kan fungere som en god pekepinn for deg.
2. Bosett deg utenfor bykjernen. Boutgiftene tar en stor jafs av studielånet. Du vil sannsynligvis spare mye på ikke å bosette deg midt i bykjernen, hvor prisene som oftest er høyest. Mange studenter liker å bo sentralt, men jeg vil anbefale at man tar seg en tur utenfor bykjernen før man avfeier dette alternativet. Det kan også være smart å bytte bolig i studieåret, da leieprisene oftest er høyest ved studiestart.
3. Jobb ved siden av studiene. Fåtallet makter å overleve utelukkende på studielånet. Vurder derfor om du kan skaffe deg en deltidsjobb, som ikke går ut over studiene dine. Pass på så du ikke overstiger Lånekassens grense for hvor mye du kan tjene før du får avkorting i stipend og lån. I 2017 er denne grensen er cirka 172 600 kroner om du mottar studiestøtte for hele kalenderåret. Du kan også ta på deg skattefrie småjobber. Du kan som student tjene inntil 6 000 kroner per arbeidsgiver på oppgaver som gjøres innenfor hjemmet.
4. Ta opp fullt studielån. Det er lurt å ta opp fullt studielån selv om du nødvendigvis ikke trenger pengene. Studielånet er rentefritt mens du studerer, og du kan få litt avkastning på pengene om du setter dem i banken. Husk også at deler av studielånet kan bli gjort om til stipend ved fullført studie. Men tar du opp fullt studielån så fordrer dette imidlertid at du ikke bruker opp pengene du låner, og at du betaler tilbake det du har lånt når du er ferdig med studiene.
5. Smør matpakken din selv. Bruker du 50 kroner hver dag på mat, kaffe eller annet snacks ute, så tilsvarer dette 18 250 kroner i året. Det kan derfor lønne seg å smøre matpakken sin selv, ta med vann og kaffe hjemmefra og unngå å la seg friste til impulsivt forbruk.
6. Planlegg dine innkjøp. Dette er ett gjengangertips, men kan ikke gjentas for mye. Det er nemlig mye å spare på å planlegge matinnkjøpene og storhandle en gang i uken, fremfor å gå i butikken og gjøre impulskjøp daglig. Lager du handleliste, og følger denne, er du godt rustet til ukeshandlingen.
7. Reduser matsvinnet. Hver og en av oss kaster omkring 50 kilo mat hvert år, som fint kunne havnet på tallerkenen fremfor i søpla. Gjør en innsats for å redusere matsvinnet. Da sparer du både miljøet og penger. Gjør det for vane å spise opp middagsrestene, sjekk skuffer og skap før du går i butikken og spise deg regelmessig ut av fryseren. Bruks også sansene før du kaster mat. Det er stor forskjell på «best før» og «siste forbruksdag» hvorav førstnevnte kun er en veiledning for når varen er på sitt beste kvalitetsmessig og fint kan spises lenge etter datostemplingen er gått ut.
8. Søk legater. Det kan være litt å hente på å søke støtteordninger og legater, og midlene kan vøre ett godt supplement til en skral studentøkonomi. I Legathåndboken og på UNIFOR finner du en god oversikt over hvilke legater du kan søke.
9. Kjøp brukt eller få gratis. Det er ingen grunn til å blakke seg når du skal innrede studenthybelen. Mange gir bort gratis møbler og hvitevarer. Følg med på ulike markedsplasser ved å abonnere på søk der det er mulig. Du kan også spørre familie og venner om de har ting de ikke bruker som du kan låne.
10. Spar i BSU hvis du har tilstrekkelig skattbar inntekt. Tjener du mer enn frikortbeløpet eller jobber du så mye at du må betale skatt kan det være lurt å spare i BSU. Foruten god rente kan du nyte godt av 20 prosent skattefradrag på det beløpet du sparer. Dette fordrer at du har tilstrekkelig med inntekt, og for å få full utnyttelse av skattefordelen må du i 2017 tjene 74 650 kroner.
