TRENDEN SNUDDE: I løpet av 80-tallet mistet vi 10 000 innbyggere. Det var opphavet til en klam myte om en landsdel som «lekker» Nå har det snudd. Foto fra Henningsvær i Lofoten: Gorm Kallestad/Scanpix
TRENDEN SNUDDE: I løpet av 80-tallet mistet vi 10 000 innbyggere. Det var opphavet til en klam myte om en landsdel som «lekker» Nå har det snudd. Foto fra Henningsvær i Lofoten: Gorm Kallestad/ScanpixVis mer

Tiåret sett nordfra

Nord-Norge har gått fra å være fortidas til framtidas landsdel.

Høsten 2001 bestemte jeg meg for å bruke fritida mi på andre ting enn politikk. Beslutninga blei tatt etter et møte i Finnmark Arbeiderparti av det mindre konstruktive slaget. Det sørgelige valgresultatet ble analysert, og mine partifeller i Finnmark mente det stort sett var alle andre sin skyld. Jeg gikk på talerstolen og sa at hvis vi bare skulle sutre og fordele skyld, kom ingen til å stemme på oss igjen. Et utsagn som genererte motinnlegg av typen «seks måneder som politisk rådgiver i Oslo var nok til å ødelegge ho Helga». På middagen om kvelden satt jeg ved et bord i hjørnet. De eneste som ville snakke med meg var min trofaste venninne Linda og to ferske partimedlemmer som ikke visste bedre.

I begynnelsen av mars var Finnmark Arbeiderparti på nytt samlet. Friske diskusjoner og konfliktsaker også denne gangen, men denne gangen preget av humør, fellesskap og ambisjoner på vegne av framtida. Hva har skjedd med meg og folkene mine i mellomtida? Gode valgresultater og målinger hjelper helt klart på stemningen, men det handler om mer. For nedoverpiler og krisepakker er byttet ut med oppoverpiler og vekst. I løpet av det Dagblad-debatterte 00-tallet har Nord-Norge gått fra å være fortidas til framtidas landsdel.

Nylig forkynte Nils Aarsæther ved Universitetet i Tromsø at befolkningen i Nord-Norge aldri har vært så stor som nå. Vi har en all time high. Statistisk sentralbyrå viser at det nå bor 470 757 mennesker i Nordland, Troms og Finnmark. I løpet av 80-tallet mistet vi 10 000 innbyggere. Det var opphavet til en klam myte om en landsdel som «lekker» Nå har det snudd. Ikke bare er arbeidsledigheten lav, veksten av arbeidsplasser i privat sektor er også god, spesielt i Finnmark og Nordland.

Hvordan kunne dette skje? Aarsæther sier selv at den rødgrønne regjeringen har satsa mer på kommuner, regioner og distrikt enn den forrige regjeringa. (For ordens skyld: i tillegg til å være professor er han også Senterpartimann). Men du skal være bra snøblind for å ikke anerkjenne at befolkningstallet henger sammen med politikk. Og for å bli litt konkret: Hva er det som har skapt mer lys i husan? Svarene begynner på O.

Olja. Og gassen. Snøhvit-prosjektet og åpning av nye store leiteområder i Barentshavet har vært et vannskille for Nord-Norge. Tydeligst ses dette i Hammerfest, men også landsdelen for øvrig er berørt. Det første nordnorske oljeselskapet, North Energy, har etablert seg i Alta. Aker Solutions bygger nytt kontor for over 200 ingeniører i Tromsø. Leverandørindustrien skaper hundrevis av nye arbeidsplasser på Salten og i Brønnøysund. Oljealderen i nord har etablert seg side om side med annen næringsvirksomhet. Overfisket i Barentshavet er bekjempa, og fiskerne kan glede seg over rekordhøye bestander og ditto kvoter. Milliardverdier er overført fra juksemakere til kystens befolkning.

Optimismen. Ved inngangen til det nye årtusenet bestemte folk seg for at «nu e det opp til oss sjøl». Man bestemte seg for å bruke kreftene på mulighetene, ikke problemene. Fylkestinget «mitt» bestemte seg for at Finnmark er fylket der drømmer blir til virkelighet. Og vi skulle skape 500 nye kommersielle kulturarbeidsplasser. I både Troms og Nordland var det liknende tanker å spore. Tromsø laga OL-feber. Man lyktes ikke i denne omgang, men det skapte en ny holdning til hvor vi skal legge listen. Optimisme kan verken vedtas eller måles, men jeg er sikker på at den nye tid ikke hadde kommet uten denne offensive innstillinga.

Oppmerksomheten. Selv ikke Petter Northug og Marit Bjørgen kan lykkes bare med utgangspunkt i supermuskler, trening og mental innstilling. Laget og apparatet rundt er avgjørende for å lykkes. Sånn er det selvsagt også med Nord-Norge. Regjeringas nordområdesatsing er en nasjonal satsing, ja - men den har hele tiden vært utviklet og gjennomført med en forståelse av at nordområdepolitikken fordrer kunnskap, nærvær og aktivitet i nord. Som satsingen på forskning, gruvedrift på Svalbard og fastlandet, den historiske delelinjeavtalen, og krav til ringvirkninger.

FOR KVINNER: Framtidas Nord-Norge er kvinnenes landsdel, skriver Helga Pedersen. Foto: Stortinget
FOR KVINNER: Framtidas Nord-Norge er kvinnenes landsdel, skriver Helga Pedersen. Foto: Stortinget Vis mer

I kjølvannet har enhver større organisasjon eller bedrift med respekt for seg selv laget en nordområdestrategi eller i det minste lagt konferanser og besøk til landsdelen. Verden åpner seg altså for Nord-Norge, og den ser lysere ut enn på lenge. Men så til det største av alle politiske spørsmål: Hva skal vi bygge framtida på? Svarene begynner på K!

Kunnskap: Rike naturressurser til tross - det er menneskene som er vår viktigste ressurs. Vi vil gjerne at flere flytter til Nord-Norge - fra «søringans land» og fra utlandet. Men landsdelens egne ungdommer må også mobiliseres til å bygge landet i Nord. Frafall fra skolen, ungdomsledighet og en bekymringsfull utvikling i antall unge uføre må snus. Det gjør vi ved å bedre kvalitet og innhold i grunnskolen og styrke yrkesfagenes status. Deltakelse i det felles arktiske universitetsnettverket og nordnorske utdanningsinstitusjoner som er på ballen er også viktig. Og ikke minst: rekruttere kvinner til å være med å løse oppgavene! Framtidas Nord-Norge er kvinnenes landsdel.

Kobber: Og andre skatter under jorda. I Kvalsund kobber. I Kautokeino gull. I nord finnes rike forekomster som vi vet om, og mange som vi ennå ikke har funnet. Vi må leite mer og utvinne flere av de underjordiske skattene, med høye miljøstandarder og respekt for reindrifta og andre tradisjonelle næringer, og ikke minst med forventninger til lokale ringvirkninger.

Kommunikasjon: Opprusting av veinettet og mer sjøtransport er en nøkkel for å ta mulighetene i bruk. Fisken skal ut og turistene inn, på en tryggest mulig måte. Linjenettet må også bygges ut for å sikre tilstrekkelig med kraft til nye bedrifter og en voksende befolkning.

Det er blitt mer enn OK å følge utviklingen i nord gjennom 00-tallet. Det har kanskje vært mindre snakk om kaffe lattens vekst og fall enn andre steder i landet. Den har nå dukket opp hos oss også. Det som derimot har skjedd er en grunnleggende endring i måten vi ser oss sjøl på.

Vi er ikke lenger enn landsdel som lekker. Vi er ikke periferi, men vårt eget sentrum, med nærhet til Russland, Kina, Arktis, og alt det andre spennende som kommer til å prege århundret vi har foran oss. Og jeg registrerer med glede at også omverden ser med interesse på det som skjer nordover. Faktisk i den grad at Kaffebrenneriet 200 meter fra stortingskontoret mitt har «Fiskeribladet Fiskaren» liggende blant diverse riksaviser.