TIBETANSK TRAGEDIE:  En ung tibetaner har satt fyr på seg selv i protest mot Kinas politikk. Dalai Lama kaller kinesernes styre for "kulturelt folkemord". Foto: AP / NTB Scanpix
TIBETANSK TRAGEDIE: En ung tibetaner har satt fyr på seg selv i protest mot Kinas politikk. Dalai Lama kaller kinesernes styre for "kulturelt folkemord". Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Tibet brenner

Det kalles vår tids mest underrapporterte nyhetssak. 92 tibetanere har satt fyr på seg selv siden selvmordsbølgen begynte i 2009, skriver Inger Bentzrud.

Det er ikke bare gudfryktige munker i tibetanske klostre som brenner seg i protest mot religiøs undertrykkelse. Nå teller ofrene også småbarnsmødre, bestefedre og studenter. De kinesiske makthaverne kaller det «terrorisme forkledd som religion».

De fleste dør med en bønn på leppene om at Dalai Lama må vende tilbake til Tibet. «Jeg føler meg like levende som et lik som venter på å bli kremert», har en av selvbrennerne oppgitt som beveggrunn. Eksil-tibetanere mener at selvmordsbølgen som har økt dramatisk i løpet av høsten, har brakt den tibetanske motstandskampen inn i en ny fase. Nå må makthaverne i Beijing kjenne sin besøkelsestid, lyder omkvedet.

Bare i år har 78 tibetanere satt fyr på seg selv. Det kinesiske lederskapet reagerer med frykt på selvbrennings-aksjonene. Kinas politikk overfor tibetanernes krav om kulturell selvbestemmelse kan neppe karakteriseres som vellykket. Den har ikke endret seg mye siden 1950-tallet, mener Tibets nåværende statsminister i eksil, Lobsang Sangay. Han beskriver metoden: «Undertrykkelse, mer undertrykkelse, enda hardere undertrykkelse, og så kommer løsningen av seg selv. Men det har ikke virket.»

Kina regner tibetanerne som en av sine 56 etniske minoriteter. Tibetanerne ser på seg selv som en egen nasjon med eget språk, egen religion og egen kultur som er distinkt annerledes enn majoritetskulturen i Kina, den han-kinesiske. Når makthaverne i Beijing hører kravet om tibetansk selvstendighet, er de totalt avvisende. En løsrivelse ville nemlig bety at Kina måtte avstå en fjerdedel av sitt nåværende territorium.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Dalai Lamas politiske linje har vært «den gylne middelvei», en ikkevoldelig politikk der løsrivelse ikke har vært framsatt som krav, i bytte mot at han-kineserne har innrømmet tibetanerne religiøst og kulturelt selvstyre. Det har foregått årvisse forhandlinger mellom Dalai Lamas folk og den kinesiske regjeringen mer eller mindre fram til 2010. Forhandlingen har ikke ført til noe.

Tvert imot, mener tibetanerne. For hvert år som er gått, har «hanifiseringen» av Tibet tiltatt. Han-kinesere har begynt å «kolonialisere» fjellplatået. Industrialisering, veibygging og jernbaneanlegg har ikke nødvendigvis skapt flere jobber til tibetanere. En sentralstyrt bosettingspolitikk gjør at tibetanere frykter å komme i mindretall på egen jord.

Samtidig har den hatske retorikken økt. I offisiell kinesisk ordbruk er Dalai Lama en «ulv i munkeklær», hans tilhengere kalles «splittister». 6000 tibetanske templer og klostre ble ødelagt under kulturrevolusjonen. Angrepene på den utpregede tibetanske åndeligheten har ikke avtatt mye med åra. Kineserne driver en bevisst frykt- og ydmykelsestaktikk overfor tibetanske munker, nonner og vanlig dødelige. Det oppleves som en klassisk okkupasjonsstrategi.

Etter opptøyene i Lhasa i 2008 er det militære nærværet iøynefallende. Pilegrimene som kommer langveisfra til Lhasa for å bøye seg i støvet foran det hellige Jokhang-tempelet, blir overvåket av væpnet politi på hustakene. De troende må forsere oppmarsjerte tanks og militærsperringer.

De halvmilitære politisoldatene bærer ikke lenger bare våpen. Nå er de også er utstyrt med brannslokkingsapparater på ryggen. Det rapporteres om belønninger verdt flere tusen kroner for informasjon om planlagte selvpåtenninger. De som blir tatt, blir torturert og tvunget til å forsake Dalai Lama offentlig. Det finnes minst 824 politiske fanger i Tibet for øyeblikket, ifølge den tibetanske eksil-parlamentarikeren Dhardon Sharling som nylig besøkte Norge.

Dalai Lama har «abdisert» som tibetanernes politiske leder. Han er fortsatt deres åndelige overhode. Kineserne svever i troen på at alt blir lettere når den 77-årige Dalai Lama dør. Mye tyder på at det er en risikabel strategi. Når han er borte, kan det vise seg at forhandlingslinjen forsvinner med ham. Det vokser opp en ny generasjon tibetanere som er i ferd med å miste tålmodigheten. Selvbrenningene bærer vitne om desperasjon.