- Tid for anti-naturvern

Erik Damman kan ta med seg de reaksjonære rød/grønne vennene sine til et varmere sted og måle CO2-utslipp på fisen til den tropiske barkebillen, så kan vi som har et liv å leve fortsette i fred.

Naturvern eller ikke naturvern?

I over 25 år har miljøbevegelsen messet at verden går til helvete. Anført av mye fanatisme og enkle modeller søker de etter alle former for jævelskap som tegn på verdens undergang. Deres svovelpredikantretorikk gjorde folk vettskremt, nå gir de blanke. For hva har skjedd? Jo, verden fortsetter å rulle sin egen skjeve gang.

Roma-klubben spådde i 72 at en ressurskrise ville komme snart. En eksponensiell økonomisk vekst skulle føre til en ressurskrise der verden skulle slippe opp for gull i 1979, kvikksølv i 1983, tinn i 1985, zink i 1988, olje i 1990 og gass i 1992. Worldwatch Institute har spådd at verden vil gå under i hver eneste rapport de har skrevet. Dette er ikke noe nytt. Helt siden Malthus spådde at jorden kom til å gå til helvete har jehovas vitner og andre fanatikere kommet med dommedagsprofetier uten at jorda har hørt på dem.

Skal miljøvegelsen vinne fram i Norge må de de slutte med alle naive modeller om drivhuseffekt og surt nedbør og i steder for begynne å jobbe med konkrete tilfeller som truer menneskene. Bellona gjør en god jobb på Kola. Der stopper omtrent de gode miljøtiltakene.

I Europa sporet historien av tidlig på 70-tallet. Norge fikk Miljøverndepartement i 72 og Gro ble sjef noen år senere. Ingen trodde lenger på framtiden og fortiden ble alle tings målestokk. Men var det så mye bedre før? I år 1900 la Kristianias 3700 hester fra seg 45 tonn hestemøkk i løpet av en dag. Bæsjen tiltrakk seg igjen millioner av fluer. Dengang ble bilen sett på som en miljømessig forbedring. Marx skriver om hvordan elvene i de engelske byene midt i det forrige århundre var så forurenset at fuglene kunne gå oppå dem. Det var så mye forurenset luft at sola aldri slapp igjennom. Var det så mye bedre før?

Miljøebevegelsene åndelige far Peter Wessel Zappfe sa i et siste intervju at 'menneskeheten bør opphøre frivillig, før ulykken kommer inn over oss.' For miljøbevegelsen er mennesket et tragisk vesen som naturen må vernes for. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det blir det like bedrøvelig. Hvis naturen er noe uberørt, så bør mennesket helst forlate jorda, hvis naturen er det landlige så bør mennesket helst forlate byene og hvis naturen er Guds skaperverk, så er mennesket tragisk med sitt overmot.

Mens store deler av miljøbevegelsen i utlandet arbeider for å bedre bymiljøet er våre miljøvernere travelt opptatt med å redde en elv der ingen mennesker ferdes. Når var det sist en aksjon for å forbedre bymiljøet? Selv den nylig avgåtte miljøbyråden fra Høyre i Oslo førte en mer progressiv miljøpolitikk for byen. Dette har sammenheng med miljøbevegelsens syn på byen. For miljøbevegelsens grand old man Sigmund Kvaløy Sæthereng er byene en kreftsvult som brer seg som en dødelig sykdom ut i naturen. Hvordan kan det da ha seg at UNESCO hevder at det er kun ved å bo i byer med 10 millioner innbyggere at man kan lage et bærekraftig miljø? Hvilken norsk miljøverner vil anbefale at Norges befolkning bør samles i én by for å lage et bærekraftig miljø?

Skal miljøbevegelsen i Norge overleve må den slutte å være ideologisk og bli situasjonsbestemt, den må slutte med alle dommedagsprofetiene og krype ut av naturen og inn i byene. Og hvis de gamle menn i Forum for Systemkritikk klarte å finne stokken sin kunne de være med på laget for å bedre bymiljøet. Å sitte i svære haller og snakke om at alt går til helvete og alt var så mye bedre før er ikke bare feil, men også demoraliserende. Da er det bedre at de drar til varmere strøk og slutter å plage oss.