Tid for drittpakker

Kan Jens, som ikke løftet en finger for å forhindre 22. juli, ha rett til å kritisere Erna Solbergs lederskap? Det er tid for drittpakker, skriver John Olav Egeland.

DRITTPAKKE: I går gikk Clemet til et angrep på statsminister Jens Stoltenberg som hadde drittpakkens kjennetegn: Mistenkeliggjøring og angrep på motstanderens moral og troverdighet, skriver John Olav Egeland. Bildet er fra en Samtiden-lansering i 2006. Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
DRITTPAKKE: I går gikk Clemet til et angrep på statsminister Jens Stoltenberg som hadde drittpakkens kjennetegn: Mistenkeliggjøring og angrep på motstanderens moral og troverdighet, skriver John Olav Egeland. Bildet er fra en Samtiden-lansering i 2006. Foto: John T. Pedersen/DagbladetVis mer
Meninger

KRISTIN CLEMET er en interessant type makthaver. Hun har ingen formelle posisjoner eller verv av betydning, men er likevel tungt lastet med definisjonsmakt. Som leder av tenketanken Civita - helfinansiert av næringslivet - har Clemet skapt et liberalt akademi for borgerlig tenkning og samarbeid. Fra denne plattformen har hun utviklet et politisk og akademisk fellesskap som sammen med Minerva-kretsen kan sette dagsorden, og som gjør det. Som fenomen er dette en viktig del av et politisk paradigmeskifte. Venstresida er frarøvet sin makt over tanken. Reform er ikke lenger identisk med radikalisme. Ferske målinger viser at SV bare har én prosent oppslutning blant akademikerne. Det var neppe slik SV hadde tenkt å bli et arbeiderparti.

CLEMETS POSISJON er passelig fri og uavhengig. Hennes tilknytning til partiet Høyre er like solid som støpejern. Men Clemet er ikke en del av Erna Solbergs indre krets. Tvert imot kan det virke som om Høyre-ledelsen synes det skinner vel mye av Civita-prosjektet. På den annen side innebærer den høflige avstanden at Kristin Clemet kan si ting som Høyre kvier seg for å bære fram selv. Vi har nå kommet til et stadium i valgkampen der denne arbeidsfordelingen er blitt synlig. I går gikk Clemet til et angrep på statsminister Jens Stoltenberg som hadde drittpakkens kjennetegn: Mistenkeliggjøring og angrep på motstanderens moral og troverdighet. Clemet skvatt visstnok i stolen da Jens Stoltenberg under partilederdebatten sist mandag angrep Erna Solbergs lederegenskaper. Ifølge Civita-lederen var angrepet langt over streken, særlig når man tar i betraktning statsministerens manglende evne til selv å beslutte, lede og gjennomføre politikk. Her er det flere - antakelig bevisste - feil. I hvert fall to.

I PARTILEDERDEBATTEN påpekte Jens Stoltenberg at Høyre og Erna Solberg gjennom åtte år ikke har maktet å avklare sentrale spørsmål som gjelder en ny regjerings sammensetning og politikk. Han karakteriserte det som «et ufattelig mislykket prosjekt». Harde ord, men de er ikke urimelige. Politikken må ikke bli så høflig at det ikke lenger er mulig å si noe om motpartens motiver og gjennomføringsevne. Da blir det ikke mye igjen. Bare en konsulentørken med seminarer om inkluderende lederskap og annen moderne svada. Politikk handler jo nettopp om mål og verdier, og evnen til å realisere disse. Erna Solberg sier hun er klar for å styre og forandre Norge. Det er den største oppgaven vi har her i landet. Samtidig er Solberg ute av stand til å fortelle om dette skal realiseres gjennom samboerskap med Frp, eller gjennom en bred koalisjon som også omfatter Erna-dilterne KrF og Venstre. Det finnes ingen felles politisk plattform. Dette er valgkampens viktigste spørsmål. Hvor blått skal Norge bli?

DET ER LIKEVEL høydepunktet i Kristin Clemets hopp i TV-stolen som er mest interessant. Høyre og de andre borgerlige partiene har til nå vært tilbakeholdne med å gi Arbeiderpartiet, Stoltenberg og regjeringen skylden for 22. juli. Å gjøre ofre til overgripere er alltid en tung affære. Kristin Clemet går likevel lenger enn noen annen politiker med nasjonal status har gjort til nå. Hun mener Stoltenberg har sluppet for billig fra den svikt og dårlig ledelse som ble avdekket etter terroraksjonen. Som hun sier det: «Å gjennomføre dårlig kan i verste fall koste menneskeliv, og i hvert fall milliarder». Her beveger Civita-lederen seg på en line som både er tynn og slakk. Meningen bak er likevel ikke til å ta feil av: Stoltenberg og regjeringen har et ansvar for massemordet på Utøya.

DET ER INGEN SOM helst tvil om at den sittende regjeringen alltid har ansvaret for samfunnets beredskap og trygghet. Men det er en grov forenkling å antyde at 22. juli ikke ville skjedd hvis en borgerlig regjering hadde sittet med makten. Alle undersøkelser som er gjort etter 22. juli har en rød tråd: Den manglende beredskapen var uttrykk for en fatal systemsvikt. Det er alvorlige feil i det norske styringssystemet. Å redusere dette til en drittpakke mot statsministeren, er både uklokt og upassende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.