Tid for en Blund, Jon

AV OG TIL føler jeg meg som sosialarbeider hvis fremste oppgave er å få lokket fram sevjen i giktbrudne kropper. Mitt forslag om opprettelse av republikk på Svalbard har fått sjømannen i land igjen. Dessverre er ikke Michelets penn lenger kvesset og dyppet i blod, men i rusbrus. Jon Michelet - hvis formative år var i AKP under den kalde krigen - mener den eneste Svalbard-politikken Norge bør ha er å «hevde den råderetten vår suverenitet - med sine folkerettslige begrensninger - gir oss over Svalbard», og å «hindre at Svalbards status som demilitarisert sone på ny blir uthult». Utsagnet er kanskje ikke oppsiktsvekkende tatt i betraktning av at Michelet lar sovjetrusserne spille skurkerollen på Svalbard i sin thriller Orions belte fra 1977. Bakgrunnen for denne Sovjet-redselen hos Michelet ligger i AKPs russerhat. Men hallo. Muren forsvant i 1989. Vi lever ikke lenger i den kalde krigen der stormaktene slåss om innpass på øygruppen i Nordishavet.

MER OPPSIKTSVEKKENDE er Michelets nonsjalante holdning til den fattigdommen han nylig bevitnet i Barentsburg. En god russer er tydeligvis en død russer. Mitt forslag om å utjevne klasseskillene i et fritt Svalbard mellom den norske bosettingen i Longyearbyen og den russiske i Barentsburg, er ikke mer oppsiktsvekkende enn at Vest-Tyskland investerte massivt i Øst-Tyskland etter gjenforeningen. Skal innbyggerne i et land ha lojalitet mot den nye statsdannelsen, kan ikke forskjellene i levekårsforhold være så store som nå. Michelets kronargument mot å legge ned kulldriften i Barentsburg er at Barentsburg alltid har hatt kullgruvedrift. Morn, du. Longyearbyen har også vært en gruveby, men nå er antallet som er ansatte i gruvedriften ikke flere enn 250. Longyearbyen har klart omstillingen til en mer variert næringsstruktur, som inkluderer både offentlig forvaltning, opplevelse, kultur og forskning og utvikling. Det samme må Barentsburg skal bosettingen overleve på sikt. Et moderne Naturbania kan ikke baseres på gruvedrift.

I EN RADIODEBATT innrømmet Michelet at demokratiet på Svalbard ikke fungerer blant annet fordi gjennomstrømmingen av mennesker er så stor. På spørsmål om hva Svalbard må gjøre for å bedre demokratiet der oppe var han forbilledlig uklar, utover at han sa de måtte gå små skritt i retning av mer selvstyre. Jeg tolker det dithen at bak Michelets russerhat og redsel for å miste tittelen som Mr. Svalbard er han enig med meg. Hvorfor kunne du ikke si det med en gang, Jon?