VIL MÅLRETTE KONTANTSTØTTEN: Artikkelforfatteren vil stille krav til mottakerne. Mødrene på bildet, Trine Damvin, Line Sørensen og Christine Ryssmo, har tidligere engasjert seg i debatten. Foto: Jacques Hvistendahl
VIL MÅLRETTE KONTANTSTØTTEN: Artikkelforfatteren vil stille krav til mottakerne. Mødrene på bildet, Trine Damvin, Line Sørensen og Christine Ryssmo, har tidligere engasjert seg i debatten. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Tid for endring av kontantstøtten

Minoritetskvinner som lever i et parallelt samfunn, skades av et system som legger forholdene til rette for mer isolasjon.

Debattinnlegg

I et brev til Barne- og Likestillingsdepartementet og de politiske partiene i Stortinget har vi foreslått endring i kriterier for rett til kontantstøtte. Forslaget lyder slik:

«Kontantstøtten skal innvilges til søkere som har hatt skolegang i Norge, vært minst ett år i arbeidslivet eller fullført norskopplæring og samfunnsinformasjon.»

Forslaget er målrettet, og vil hindre at de som ikke har vært aktive deltakere i storsamfunnet blir ytterligere isolert gjennom å motta kontantstøtte.

Gjennom tiden har vi hatt mange debatter om kontantstøttens påvirkning og retning. Vi har hørt gode argumenter både for og mot.

En sentral del av argumentene er integreringsrelaterte, især med hensyn til hvordan kontantstøtte hindrer minoritetskvinnenes integrering.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Den politiske debatten rundt tematikken har vært lite balansert og preget av påstander og antakelser som verken kan bekreftes eller avkreftes faglig. I et intervju sa Knut Arild Hareide (KrF) at ingen undersøkelse viser at kontantstøtten er dårlig for integrering. Viser noen undersøkelse det motsatte?

Hareide har også sagt følgende; «Integrering handler ikke om kontantstøtte, men å forstå kulturer og å bidra til positive holdninger som fører til at både kvinner og menn er aktive i arbeidslivet.» Jeg er enig, men politikken handler om å legge til rette for at integreringsprosessen ikke utsettes på grunn av økonomisk gevinst som kan bli prioritert foran integreringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennom slik unyansert debatt tegnes også et bilde av minoritetskvinner som om de fungerer annerledes enn andre kvinner i slik sammenheng. Bildet medfører ikke riktighet, og til tider rammer det kvinnene man har til hensikt å hjelpe eller forsvare.

Hvordan kontantstøtten med alle sine sider påvirker norske kvinner, speiler nøyaktig hvordan det påvirker det store flertallet av minoritetskvinner.

Likevel finnes et mindretall som velger eller blir nødt til å ta den kortsiktige økonomiske gevinsten foran integreringen.

Disse kvinnene hører som oftest til en allerede utsatt gruppe. Kontantstøttens betydning må derfor vurderes opp mot konsekvensene for mindretallet som blir negativt berørt av den.

En kvinne med minoritetsbakgrunn som er i arbeid, skole eller er aktiv i samfunnet vil ikke få noen «integreringsskade» av kontantstøtten. Den kvinnen som derimot ikke har vært i disse arenaene og lever i et parallelt samfunn, direkte skades av et system som legger forholdene til rette for mer isolasjon.

Vi håper regjeringen og de øvrige politikere ser viktigheten av en slik endring i kriterier, for å sikre integrering og inkludering av de berørte i samfunnet.