DEBATT

Tid for holmgang

Det er litt vanskeligere å tenke med en øks i hånda.

KAMP? Jeg kunne ønske meg et klima i norsk offentlighet der det eksisterte, i hvert fall et lite ønske om å lytte, en mikroskopisk ambisjon om å samtale, skriver artikkelforfatteren.
KAMP? Jeg kunne ønske meg et klima i norsk offentlighet der det eksisterte, i hvert fall et lite ønske om å lytte, en mikroskopisk ambisjon om å samtale, skriver artikkelforfatteren. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I helgen hadde Knut Nærum et innlegg på trykk i Dagbladet som het «Stans debatten!».

I korte trekk mener Nærum at debattformen vi ser i offentligheten virker mer hemmende enn opplysende. Om poenget er at vi skal lære noe, justere oss og dermed bli klokere mennesker, virker formen mot sin hensikt. Pr. nå virker debattene mer som en boksering enn et sted for samtale.

Nærum mimrer tilbake til sin tid i skoledebattene, der retorisk drilling ble en måte å unngå samtale på. Snedige og ikke minst offensive punch lines var våpen for å tvinge motstanderen i kne. Selvfølgelig underholdene for publikum, men ikke særlig lærerikt.

Jeg kjenner igjen bildet Nærum skisserer. Selv meldte jeg meg ut av ungdomspolitikken i 19-årsalderen, nettopp fordi det ironisk nok virket som feil arena å befinne seg på om man ville forstå noe mer enn man allerede gjorde. På valgkampskoleringer blir man drillet i å vri angrep til motangrep. Refleksjon er et nei-ord. Revurdering av sitt standpunkt må på ingen måte forekomme. Det er et svakhetstegn.

De fleste mennesker står og kikker på verden fra ett bestemt punkt, fra et rom som er deres eget. Man fant kanskje dette rommet etter å ha lett en stund, og tenkte: Her må jeg være. Det finnes et mylder av grunner til at man ender opp der man gjør. Erfaringer via oppvekst, utdanning, jobb, situasjoner man har ramlet inn i, bøker man har lest osv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer