LOVENDE TAKTER: Hadia Tajik har ledet Arbeiderpartiets arbeid med nytt partiprogram. Forslaget om endring av AAP er et spennende tiltak. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LOVENDE TAKTER: Hadia Tajik har ledet Arbeiderpartiets arbeid med nytt partiprogram. Forslaget om endring av AAP er et spennende tiltak. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hovedleder: Arbeiderpartiets jobbgaranti

Tid for jobbgaranti

Arbeiderpartiets forslag til endring av AAP, er en testballong for en sårt tiltrengt endring av trygdeordningene.

Meninger

I Arbeiderpartiets forslag til partiprogram foreslår de en ny innretning på den mye omdiskuterte trygdeordningen Arbeidsavklaringspenger (AAP).

For dem som er født etter 1990 foreslår Ap at varigheten kuttes fra fire til to år. Deretter vil en jobbgaranti slå inn, som i siste instans vil innebære at kommunen skal skaffe en jobb som passer den enkeltes kompetanse og arbeidsevne. Forslaget er godt og bør fungere som en testballong for en mer omfattende omlegging fra passive kontantytelser til tilrettelagt og gradert arbeid.

Det er enighet på tvers av politiske skillelinjer om at noe bør gjøres med AAP. Ordningen har som hensikt å få folk som ikke kan jobbe på grunn av helsa tilbake i arbeid eller over på uførepensjon.

Men mange får ikke en slik avklaring og ordningen blir ofte en vei inn til å bli 100 prosent ufør. Derfor har regjeringen allerede et forslag til endring ute på høring, som blant annet går ut på å kutte varigheten fra fire til tre år (se pdf). Ap går altså ett år lenger for unge mottakere. Nytt i Ap’s forslag er også jobbgarantien.

Jobbgaranti og kommunale jobber kan lede tankene hen til naiv sosialdemokratisk etterkrigspolitikk, men er et gjennomtenkt forslag fremmet av noen av våre fremste økonomer (se pdf).

Vi bruker mye ressurser på å øke kompetansen til de som står utenfor arbeidslivet for at de skal kunne konkurrere på like vilkår. Men likevel går over 470 000 på uførepensjon og AAP. Altfor mange av disse er ikke i arbeid i det hele tatt. Det skyldes ikke bare at mange mangler motivasjon, men at arbeidslivet ikke er tilpasset dem. Det skyldes at det som er lønnsomt for hver enkelt bedrift eller offentlig virksomhet ikke alltid er lønnsomt for samfunnet som helhet.

Hvis staten tar deler av regninga kan det derimot bli lønnsomt for både bedrifter og kommunen å tilby trygdemottakere jobber. En forutsetning må imidlertid være at det er snakk om ordentlige jobber til ordentlig lønn. Ingen er tjent med at det finnes opp nedverdigende tullejobber.

På lang sikt bør det være et siktemål, slik Holden, Markussen og Røed har foreslått, å gjøre om de helserelaterte kontantytelsene til en form for jobbgaranti, hvor en tilbyr gradert trygd og tilrettelagt arbeid, med tilbud om kommunale jobber hvis ikke de private leverer (se pdf).

Dette vil redusere motivasjonen til å misbruke trygdeordningene, og gjøre det mer lønnsomt for arbeidsgivere å sysselsette arbeidstakere som ikke kan jobbe 100 prosent. Det vil også gjøre trygdeeksport vanskeligere og øke tilliten til at trygdeordningene ikke misbrukes. Her bør partiene kunne finne sammen om en ny trygdereform.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook