Tid for opprør i Klassekampen

SYVENDE FAR i Klassekampenhuset, Bjørgulv Braanen, har valgt å løfte niende far, Kåre Lunden, ned fra hornet og sende han ut for å forhandle. «Du må slutte å snakke om alder og kjønn, men være mer opptatt av innholdet i det som blir skrevet i Klassekampen», piper Lunden. Men Klassekampens problemer handler om mental forgubbing, ikke fysisk, der nye ideer enten blir avvist eller forsøkt tilpasset gamle sannheter.Klassekampen vil gjerne være hele venstresidens avis, men Braanen & Co representerer en liten patriarkalsk flik ytterst på venstresiden, der veien til høyrepopulismen er farlig kort. Braanen & Co påstår at 1981 representerer klimaks for det norske samfunnet, og at all radikal politikk i dag må prøve å reversere samfunnsutviklingen slik at Norge ligner mest mulig på 81-utgaven før høyrebølge og annet faenskap slapp ut.

KJERNEN I STRIDEN mellom den gamle og den nye venstresiden ligger i synet på nasjonalstaten. Den nye venstresiden mener nasjonalstaten er en patriarkalsk struktur, skapt av og for borgerskapets menn. I nasjonalstaten er den hegelianske kjernefamilien den minste byggesteinen. Den resonnerende far tjener penger til familien, mens mor distribuerer pengene innad i familien. Det er et knallhardt skille mellom den private og den offentlige sfære, noe mange kvinner blir opplyst om når de argumenterer i offentligheten, og siktemålet for all politikk er å bevare den private eiendomsretten. Og hvem eier? Menn.

NASJONALSTATEN er problemet, ikke løsningen. Nasjonalstaten har vist seg som et godt redskap for å utjevne forskjellene innad i nasjonen, men tilsvarende uegnet til å utjevne de globale forskjellene. Globaliseringen av økonomien er skapt av de sterkeste nasjonalstatene i nært samarbeid med sine største selskaper. Norge har tre globale selskaper - Telenor, Norsk Hydro og Statoil - som i samarbeid med sine statlige eiere gjør alt de kan for å penetrere andres markeder og stengehjemmemarkedet for konkurranse. Slik øker de globale ulikhetene.Norge trenger desperat et organ som kan filtrere bort støy og gi oss rett i koppen-versjoner av de interessante meningsbrytningene som pågår verden over. Klassekampen er foreløpig uegnet til det.