CHANGE: Det er tid for endring i forholdet mellom USA og Cuba og mellom Barack Obama og Raúl Castro. Foto: Reuters/NTB Scanpix
CHANGE: Det er tid for endring i forholdet mellom USA og Cuba og mellom Barack Obama og Raúl Castro. Foto: Reuters/NTB ScanpixVis mer

Tid for ømhet

Når Hillary Clinton, som trolig satser på bli USAs neste president, tør å innrømme at blokaden mot Cuba har vært mislykket, bør Barack Obama også våge det? spør Kirsten Karlsen.

Kommentar

Noe er i ferd med å skje i forholdet mellom USA og Cuba. Men blir Obama den presidenten som heve blokaden mot Cuba? Det er et mer åpent spørsmål.

Argumentene mot blokaden er uansett overveldende, og behovet for ny Cuba-politikk overmoden. At blokaden regelmessig er fordømt av FN, har neppe gjort nevneverdig inntrykk i USA. Men hensikten var å knekke det revolusjonære regimet. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning rundt 1990, kollapset Cubas økonomi. I tråd med blokadens begrunnelse ble straffetiltakene forsterket under kriseårene som fulgte, den såkalte spesialperoden. Men Cuba overlevde. Og selv om økonomien har vært krisepreget fram til i dag, har den amerikanske undergravingspolitikken ikke svekket regimet, snarere tvert imot.

Det er den amerikanske krigføringen mot Cuba, politisk, økonomisk og til tider militært siden 1960, som har vært regimets viktigste begrunnelse for ettpartistat og begrenset ytrings- og organisasjonsfrihet. Heves blokaden, må også det cubanske regimet redefinere sin identitet og sin politikk. Fremtredende forretningsfolk og politikere i USA sier nå rett ut at blokaden har bidratt til å legitimere det cubanske regimet.

Da Barack Obama håndhilste på Raúl Castro under minneseremonien for Nelson Mandela i desember i fjor, skapte det store forventninger blant de som ønsker å normalisere forholdet mellom de to erkefiendene, raseri blant exil-cubanerne som nærer det sterkeste hatet mot Castro-regimet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det historiske håndtrykket i Soweto ble analysert og kommentert verden over. Var dette kun en høflighetsgest? Eller var det et varsel om at Barack Obama endelig, i sin siste presidentperiode, vil ta skritt for å oppheve den fullstendig kontraproduktive blokaden mot Cuba og gi de mest ytterliggående Castro-haterne beskjed om at tidene forandrer seg?

For de mest uforsonlige taper terreng. Tilhengerne av Batista-regimet som flyktet fra revolusjonen i 1959, er en utdøende generasjon. De nye generasjonene eksilcubanere er mer opptatt av normale forbindelser med sine familier og sitt hjemland enn av ideologisk hat.

En spørreundersøkelse gjort av Atlantic Council i februar viste at 56 prosent av amerikanerne ønsker en ny politikk overfor Cuba. Og i Florida, hvor temaet er ekstra hett, ville 63 prosent oppheve den økonomiske blokaden. En enda ferskere undersøkelse fra et universitet i Florida viser at hele 71 prosent av den cubanske befolkningen i delstaten mener at blokaden ikke har fungert. 81 prosent svarer at de vil stemme på en presidentkandidat som normaliserer de diplomatiske forbindelsene med Cuba.

På Cuba satte Raúl Castro i gang en reformprosess da at han overtok makta etter sin bror Fidel i 2006. I 2011 vedtok partikongressen at markedsmekanismer og privat virksomhet har en plass i den sosialistiske økonomien, selv om statlig eierskap og drift fortsatt skal være dominerende. I vinter åpnet Castro en ny økonomisk frisone med lukrative skatteregler og andre goder som skal trekke utenlanske investorer til landet. Cuba har gode forbindelser med flere store økonomier i Latin-Amerika, ikke bare Venezuela. Det er Brasil som har finanseriert den toppmoderne containerhavna i Mariel utenfor Havanna. Og ikke minst, Cuba har gode forbindelser med stormaktene Kina og Russland. Cuba står også på god fot med framvoksende økonomier som Sør-Afrika og Angola. EU endrer politikken ovefor Cuba.

Spania er en av Cubas viktigste handelspartnere. Nylig besøkte Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius landet. Om økonomer og andre mener liberaliseringen er for begrenset for å få effekt, så er Cuba i endring. Landet beveger seg mot en blandingsøkonomi.

En strøm av forretningsfolk fra USA har besøkt øya for å ta endringene nærmere i øyesyn. I mai sa lederen for det amerikanske handelskammeret, Thomas J. Donahue, at blokaden må oppheves. Flere har sagt det samme. Enda mer oppsikt vakte det selvsagt at Florida-politikeren Charlie Christ, som nå driver kampanje for å bli guvernør, sa at tiden er inne for å oppheve blokaden. Og når Obamas tidligere utenriksminister og etter alt å dømme kandidat til å bli USAs neste president, Hillary Clinton, sier at USAs politikk overfor Cuba har vært mislykket, da har en demning bristet.

Barack Obama tok i sin første periode til orde for «a new beginning» i forholdet mellom USA og Cuba. En del av innskjerpingene som Bush Jr. innførte, er reversert. Men så har det ikke skjedd så mye mer. Nå har hans tidligere utenriksminister Hillary Clinton tatt bladet fra munnen. Når følger Obama opp?