Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tid til forskning?

UNIVERSITETER OG vitenskapelige høgskoler skal tilby studentene forskningsbasert undervisning. Det betyr at de som underviser skal være aktive forskere og følge med i kunnskapsutviklingen på eget fagområde. For å kunne tilfredsstille dette kravet, har lærere ved universiteter og vitenskapelige høgskoler en individuell rett og plikt til å dele sin tid likt mellom forskning og undervisning. Dett er nedfelt i retningslinjer knyttet til en særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskningspersonale fra 1992.

Nå vil Clemet fjerne dette viktige prinsippet. Departementet vil ikke lenger at det skal være sentrale retningslinjer om individuell rett eller plikt til verken forskning eller undervisning, men at det skal være opp til den enkelte institusjon å fordele arbeidstiden for de vitenskapelig ansatte.

Forskerforbundet reagerer sterkt på dette, og vil bringe saken inn for Arbeidsretten. Vi mener retningslinjene er en integrert del av særavtalen fra 1992 og at departementets ensidige avvikling er tariffstridig.

Saken har en arbeidsrettslig side, men den dreier seg like mye om forskningspolitikk. Den individuelle retten og plikten til å drive forskning er av avgjørende betydning for at universitetenes nøkkelrolle som kunnskapsformidlere. Derfor har Stortinget ved flere anledninger støttet de universitetsansattes individuelle rett til å drive forskning. Ved behandlingen av Kvalitetsreformen i 2001 (Innst. S nr 337) avviste et klart flertall forslaget fra regjeringen om «mer fleksibel bruk av personalressursene» og understreket at prinsippet om forskningsbasert undervisning skulle opprettholdes.

Likevel forsøker Utdannings- og forskningsdepartementet seg igjen. Departementet mener vi må stole på institusjonene og deres gode vilje. Det er det dessverre ingen grunn til. Under et økende press om å «produsere» studenter og studiepoeng, ser vi allerede at tiden til forskning er redusert og at stadig flere universiteter velger å ansette i rene undervisningsstillinger som universitetslektorer. Forskningsmidlene blir mer og mer spisset mot enkelte fagområder, mens andre må greie seg med knapper og glansbilder. Slik rammes ikke bare bredden og kvaliteten på norsk forskning, men også studentene.

DEPARTEMENTET BØR stagge sin reformiver og lytte til Stortinget og de ansattes organisasjoner. Det er det god grunn til. Den gjeldende særavtalen med utfyllende retningslinjer har vist seg å være robust og godt tilpasset en virksomhet under konstant omstilling. Den gir rom for stor grad av variasjon for å dekke både institusjonenes og den enkeltes behov for å variere fordelingen av arbeidsoppgaver gjennom året. Dagens retningslinjer har vært gode nok, og har heller ikke vært til hinder for gjennomføring av Kvalitetsreformen. Hvorfor endre på ting som fungerer?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media