EFFEKTIVISERING: Ordet effektivisering nevnes 54 ganger i en ny stortingsmelding om skolen. Her lærer Håvard Tjore på Bjølsen Skole med elever fra 7. klassetrinn.   Foto: Nina Hansen / Dagbladet
EFFEKTIVISERING: Ordet effektivisering nevnes 54 ganger i en ny stortingsmelding om skolen. Her lærer Håvard Tjore på Bjølsen Skole med elever fra 7. klassetrinn. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Tid til å være effektiv

Første skoleferiedag! Tid for første spørsmål i Kunnskapsdepartementets sommerquiz: Hvordan kan norske lærere bli 54 ganger mer effektive neste skoleår?

||| Vi nærmet oss slutten på årets femte sommeravslutning for husstandens to skolebarn: - Har du hørt om den nye stortingsmeldingen «Tid til læring» som kom for noen dager siden, spurte jeg den avtroppende kontaktlæreren for fjerdeklassingen. - Du, jeg har ikke hatt tid til å høre eller lese om noe særlig nytt den siste uka jeg, svarte han.

Er det fordi lærerne ikke har tid til lesing i skoleåret at Kunnskapsdepartementet velger å sleppe «Tid til læring» idet skoleferien starter? Så lærerne kan fylle strandbagen med litteratur både om egne og Knausgårds kamper, som en avveksling fra alle fotballkampene? Timingen for publisering er i alle fall perfekt - meldingen skal tross alt «fremme tiltak som kan bidra til å få en mer effektiv utnyttelse av lærernes tid». Hva er da mer effektivt enn å utnytte lærernes fritid?

Nåvel, det er liten tvil om at kunnskapsminister Kristin Halvorsen og hennes departement har de beste hensikter med den nye meldingen. Å gå løs på papirmølla i norsk skole, eller med byråkratenes egne ord - «avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring» - gir en femmer for oppgaveformuleringen.

- Vi vil ta tidstesten på alle nye tiltak før de settes i verk. Heretter skal det alltid vurderes hvilke konsekvenser nye kreative ideer og pålegg har for lærernes tidsbruk, sa kunnskapsministeren på pressekonferansen (som finnes i opptak på regjeringen.no). Om tidstesten gjennomføres, skal byråkratene og kommunepolitikerne få en sekser i karakterboka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At lærerne selv har fått sagt sitt, er også bra. At de er i skvis mellom styringskåte politikere, kravstore foreldre og selvbevisste barn - det ser alle med et blikk for skolen som rekker lengre enn til egne gullunger. Det såkalte Tidsbrukutvalget har spurt vel 5000 lærerne hva de faktisk bruker tid på, og hva de ønsker å bruke tiden til. Lærernes hovedbudskap er at mengden møter, dokumentasjon, evaluering, måling og rapportering må reduseres. - Vi bruker mer tid på å måle og veie grisen enn på å fete den opp, sa Morten Steiner ved Majorstua skole til NRK denne uka. Til tross for et noe uheldig bilde - barna skal tross alt ikke slaktes nå ved skoleårets slutt - er det tydelig at norske lærere er enige i kunnskapsministerens hovedbudskap: Det må bli mer tid til kjerneoppgavene til læreren.

Men hva er så de viktigste oppgavene til landets vel 65 000 grunnskolelærere? Som man spør i skolegården, får man svar: Lære elevene fagkunnskap. Være grei. Gi elevene sosiale ferdigheter. Spille gitar. Utvikle enkeltelevers talenter. Sparke fotball. Utdanne elevene til kunnskapsrike samfunnsborgere. Kort sagt dannelse - forene allmennkunnskap, fag-, sosial- og kulturell kunnskap og en hel del annet.

Skolemeldingen nevner riktignok ikke dannnelse én eneste gang. Her er det ledelse som er løsningen for skolens framtid. Og ikke minst effektivisering. Er dette det nye moteordet i norsk skole? Se opp, lærere, tante Sofie kommer snart til en skole nær deg!

For i tillegg til «mer effektiv utnyttelse av lærernes tid», finner vi moteordet 54 ganger i den 112 siders korte meldingen. - Vi har laget en effektiv stortingsmelding, sa endatil kunnskapsministeren ved lanseringen.

Det skal være visst. Nå skal «skoleleder sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver». «Profesjonell ledelse i kommuner, skoler og klasserom» skal gi en «effektiv møtestruktur og møtekultur» og «effektiv utnyttelse av skoletimene». Med andre (eller her: samme) ord: «effektive og gode rutiner», «effektive opplegg for informasjonsflyt», «systematisk gjennomgang av informasjonsinnsamlingen fra skolene med sikte på å effektivisere og foreta prioriteringer». For ikke å forglemme «effektive tilsynsmodeller» og «effektive utviklingsprosesser». Konklusjonen? Dette vil gi «mer effektiv bruk av tid til elevenes læring».

Puh! Steve Jobs? framtidsdrømmer blekner rent i møte med Kunnskapsdepartementets effektivitetsvisjoner for skolen. Men har noen glemt at Jobs snakker om maskiner, og at det på skolene fremdeles er flest mennesker? Det er ikke gitt at «mer effektiv bruk av tid» overlever i møte med en helt ekte, menneskelig lærer og 25 ukonsentrerte, forelska, triste, lattermilde, nysgjerrige barn. Effektivisering av byråkrati, møter og dokumentasjon er vel og bra, men den mengden «effektiviseringsgevinster» man her ser for seg, kan fort påføre læreren enda større byrder. For hva forventes når det blir mer «effektiv tid til læring»? Det svarer ikke meldingen på. Men vi kan jo gjette: Høyere krav til kunnskaper ved endt grunnskole kan være ett forslag. Da er det urovekkende å høre at en tidligere finansminister ikke vil følge opp skolemeldingen med kroner. Opp med hånda den som tror «disse tiltakene ikke krever økte ressurser, og vil over tid gi effektiviseringsgevinster»?

Nok effektivitet nå, skolens viktigste ressurs har tross alt sin første feriedag i dag. Så KJÆRE GODE LÆRERE: GOD FERIE! På vegne av vanvittig mange som er mektig imponert. Ta en velfortjent pause fra alle som mener alt for mye om hva dere bør gjøre. Dere vet det sannsynligvis bedre selv.

PS: Et ferietips - om dere skulle ha behov for noe ineffektivt tull: Se hva som skjer når dere googler ordkombinasjonene «effektiv lærer», «effektiv politiker» og «effektiv byråkrat».