Tida det tar

Du slipper ikke unna, enten du tilhører åsatrua og hyller Tor og Odin eller tilhører statskirken og feirer Jesusbarnet.

Har du valgt å stå utenfor begge steder, slik mange har i det flerkulturelle Norge, er det likevel vanskelig å slippe unna slitet høytida fører med seg. Med flere fridager etter hverandre, og nære og kjære spredd for alle vinder, tar vi igjen det forsømte.

  • Og det er da jeg må erkjenne det fordømte. Ligger innmari på etterskudd med juleforberedelsene i år. Ikke fullt så på etterskudd som i fjor, da julegardinene kom opp julaften og lysestakene kom til bords like før middagsgjestene, men jeg er sein. Fryktelig sein. Jeg ser det og kan til og med lukte det. Naboene har bakt julekaker. Enda de også er utearbeidende. Og jeg har sett flere med vaskefille oppunder taket. Det kan ikke bety annet enn husvask. Dit er jeg ikke kommet. Ikke veit jeg om jeg vil, heller.

Verre er det at jeg ikke har kjøpt en eneste julepresang. Trodde jeg hadde lært i fjor da jeg fosset rundt i snøføyka med Dæhli-puls i timevis for å bringe i hus de siste presangene. Det var da jeg bestemte meg for å lytte til rådene fra Dagblad-lesere som var på julegavejakt under romjulssalget i fjor. Da gjorde de unna julegaverushet år 2000. Til halv pris.

  • Jeg kunne ha kjøpt gaver tirsdag, i stedet for å ha impulsjulebord på Grand med eksentriske venner. Men sosialt samvær ved et bord er langt triveligere enn sosialt samvær i en kassakø på kjøpesenteret. Onsdag fikk jeg veldig lyst til å gå på vinbar med en tvillingsjel. Torsdag møtte jeg en venninne på veien hjem og det var så vidt jeg rakk siste tog. Kanskje kan jeg titte litt i butikkene i dag? Hvis ikke... Det er fredag, og altfor mange folk i butikkene.
  • Det med julebaksten er greit. Der har jeg innsett nederlaget. Det blir i høyden et par sorter svinedyre ferdigbakte fra Hjemmebakeriet. Da sparer jeg tid. Og den rare følelsen som kommer sigende når brett etter brett med kaker ikke likner kakene i oppskriften, enda de sier at bilder ikke lyver.

Det med husvasken kan forresten vente til våren. En klok dame med tøff jobb har lært meg verdens slueste knep. Støvsug gulvene. Fei over med noe de kaller mikromopp(?) og luft ut godt. Like før gjestene kommer skvettes litt furunål grønnsåpe i et par kroker. Hvis slik grønnsåpe fortsatt er i salg.

  • Det får bli som det blir. Jeg skal i hvert fall ikke slite meg ut til jul. Når venner og familie kommer, skal jeg være frisk og uthvilt og til stede . Det er et løfte. Skulle noen finne hybelkaniner, får de ingen premie. Heretter er det innholdet, ikke innpakningen, som skal imponere.