PÅDRIVER: Nord-Iraks kurdiske president Massoud Barzani ønsker en uavhengig kurdisk stat. Foto: AP/NTB Scanpix
PÅDRIVER: Nord-Iraks kurdiske president Massoud Barzani ønsker en uavhengig kurdisk stat. Foto: AP/NTB ScanpixVis mer

Kurdisk folkeavstemning

Tida er ikke moden for en kurdisk stat

Som ventet har nabolandene reagert med harme over den kurdiske folkeavstemningen.

Meninger

Den kurdiske regionalregjeringen, KRG, fikk som ventet et stort flertall av innbyggerne i Nord-Irak med seg under folkeavstemningen om uavhengighet mandag. Selv om avstemningen ikke er bindende, vil president Massoud Barzani innlede forhandlinger med den irakiske sentralregjeringen i Bagdad. Men svaret han får derfra, er et rungende nei.

Kurderne, som bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, ble forespeilet en egen stat under Sèvres-konferansen i 1920, men seierherrene fra første verdenskrig la saken død i Lausanne tre år seinere. I 1946 ble det med sovjetiske hjelp etablert en kurdisk stat i Mahabad-regionen i Iran, men den falt sammen etter noen måneder. Da USA og dets allierte opprettet en såkalt sikker sone for kurderne i Nord-Irak etter Golfkrigen i 1990 og 1991, etablerte de to store partiene KDP og PUK en sivil administrasjon, etterfulgt av parlamentsvalg. Etter at Saddam Hussein ble styrtet i 2003, ble Nord-Irak en del av den nye irakiske føderasjonen, men kurderne der har hele tida jobbet for full uavhengighet.

Som ventet har nabolandene reagert med harme over den kurdiske folkeavstemningen. Høyesterett i Bagdad har erklært den for ulovlig. FN liker ikke det som skjer, det gjør heller ikke USA og de fleste andre land. Men USA har et spesielt ansvar siden landet nøret opp om kurdernes frihetsønsker da den sikre sona ble opprettet i 1991.

Kurderne er et forfulgt folkeslag som har lidd mye opp gjennom historien, og mye taler for at kurderne i Nord-Irak bør få sin uavhengighet. Det er imidlertid ikke tida for noe slikt nå. Det pågår fremdeles krig i Syria og i Irak, og en kurdisk alenegang vil kunne føre til ytterligere blodsutgytelser og et enda større politisk og militært kaos. Kurderne internt i Nord-Irak er splittet, men splittelsen er enda større mellom de irakiske kurderne og deres etniske brødre i Tyrkia og Syria. I Syria kjemper den tyrkisk-kurdiske PKK-geriljaen sammen med den syrisk-kurdiske YPG-militsen. På slagmarken i Irak står PKK og den nordirakiske pershmergaen mot hverandre.

For at det kurdiske selvstyreprosjektet i Nord-Irak skal få et legitimt skjær over seg, må det være dialog og enighet innen den irakiske føderale regjeringen, der kurderne også sitter. FN, naboland og stormaktene må også involveres. Dette vil selvfølgelig ta tid, men en kortsiktig kurdisk politikk kan få alvorlige konsekvenser, ikke bare for fredsbestrebelsene i området, men også for president Barzani og hans undersåtter i Nord-Irak.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.