UTREDNING: Vi må være med å styre kursen Europa skal ta og gjøre samarbeidet enda bedre. Derfor støtter Europabevegelsen SVs forslag om en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen, med det forbehold at EU-medlemskap er et av alternativene som utredes, skriver innsenderen. Bildet er fra Europaparlamentet i Brussel. Foto: NTB Scanpix
UTREDNING: Vi må være med å styre kursen Europa skal ta og gjøre samarbeidet enda bedre. Derfor støtter Europabevegelsen SVs forslag om en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen, med det forbehold at EU-medlemskap er et av alternativene som utredes, skriver innsenderen. Bildet er fra Europaparlamentet i Brussel. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: EØS

Tida er inne for å ta steget fra gangen og inn i varmen

Ja til norsk innflytelse.

Meninger

Europabevegelsen støtter SVs forslag om en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen.

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Avtalen ble framforhandlet mellom det som den gang var sju EFTA-land og tolv EU-land. I dag er det 28 EU-land og tre EFTA-land som inngår i EØS. På den ene siden er det over en halv milliard mennesker, på den andre under 6 millioner. Det gir et forhandlingsutgangspunkt som er vesentlig annerledes enn hva det var tidlig på 90-tallet.

Fredrik Mellem.
Fredrik Mellem. Vis mer

EØS har gitt Norge, nordmenn og norsk økonomi 25 gode år. Levestandard og sysselsetting er på et annet nivå i dag enn i 1994, det skyldes blant annet EØS. Avtalen skaper arbeidsplasser over hele landet, gir hver eneste nordmann et hav av rettigheter og muligheter og gir norske bedrifter tilgang til et marked bestående av 31 land og over 500 millioner mennesker.

Hundretusenvis av nordmenn har gjennom vår integrasjon med EU benyttet seg av friheten til å studere, søke arbeid, bosette seg eller stifte familie nær sagt hvor som helst i Europa. Enda flere vil gjøre det i framtida. Dette er på alle måter et stort gode, både for dem som benytter seg av disse mulighetene – og for Norge som helhet.

Tida med EØS har også vært et kvart århundre uten stemmerett i Europas viktigste fora. Vi har ikke mulighet til å påvirke hvilken retning vårt eget kontinent skal ta framover. Når de andre sitter rundt bordet og snakker sammen, blir vi henvist til gangen. Vi får ikke utforme politikken vi følger, og vi får ikke være med og vedta lover vi innfører. Det er ikke i vår interesse å stå utenfor lenger.

Hva er EU anno 2019? Unionen er i dag en internasjonal drivkraft i kampen mot klimaendringer, en vaktbikkje som passer på at multinasjonale selskaper betaler skatt og opptrer på en skikkelig måte, en motvekt til nasjonalisme og proteksjonisme, og ikke minst en pådriver for en liberal og demokratisk verdensorden. Det er sårt tiltrengt i ei tid som ellers er preget av Trump, Putin, Mohammed bin Salman og Xi Jinping.

Dette får EU til fordi medlemslandene selv ønsker det og institusjonene fungerer. Medlemslandene kommer sammen for å løse sine utfordringer i fellesskap og institusjonene iverksetter. Gjennom samarbeidet spiller de hverandre gode og sterke. Det gjør at små land som Estland og Kypros har de samme mulighetene i en stadig mer globalisert verden som det Tyskland og Frankrike har.

Dette er nok også grunnen til at de aller fleste EU-borgere er fornøyd med sitt lands medlemskap i unionen. I en nylig undersøkelse kommer det fram at 62 prosent ser på medlemskapet som noe positivt. Vi må tilbake til Berlinmurens fall i 1989 og signeringen av Maastricht-avtalen i 1992, for å finne et like høyt nivå. Blant de mest positive er våre svenske og danske naboer.

Så kan man selvsagt være uenig i en del av det EU foretar seg. Det er helt naturlig, og det er vi i Europabevegelsen også, på lik linje med at vi ikke er fornøyd med alt Norge foretar seg. Ingenting er perfekt og det er alltid mye man kan ta tak i. Men det betyr ikke at vi ønsker at EU eller Norge skal opphøre å eksistere av den grunn. Da mener vi det er bedre å søke innflytelse og påvirke i den retningen vi ønsker.

Vi vil at Norge skal sitte rundt bordet sammen med de andre EU-landene, som fullverdig medlem, ikke lenger stå passive på gangen mens de andre bestemmer. På den måten kan vi være med og styre kursen Europa skal ta i tida framover og gjøre samarbeidet enda bedre.

Det er derfor Europabevegelsen støtter SVs forslag om en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen. Vel å merke med det forbehold at norsk EU-medlemskap er et av alternativene som utredes. Vi er svært trygge på at fullverdig medlemskap i unionen vil framstå som det beste og eneste rasjonelle alternativet til det B-medlemskapet vi har i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.