Tida står stille

John Fogerty styrer skuta uanstrengt og trygt i stille farvann. Han hadde trengt et hardere spark bak.

CD: John Fogerty skal backes av Bruce Springsteen og The E Street Band på den kommende pro-Kerry/anti-Bush-turneen i USA. En genial idé. E Street Band er trolig klodens beste Creedence-coverband. At ingen kom på dette før. For ei plate det kunne blitt.

Tilsynelatende potent

I stedet for å være et eksplosivt inspirert stykke musikk, laget om og for ei tid da det politiske landskapet er fullt av flashbacks fra det seine sekstitall, er «Deja Vu All Over Again» - faktisk bare Fogertys sjette post-Creedence studioalbum - en håndverksmessig solid og tilsynelatende potent, men like fullt uengasjerende og hul rock'n'roots-skive.

For en mann med en serie slitesterke, både subtilt og eksplisitt politiske, sanger fra Vietnam-æraen, er det naturlig å plukke opp hansken og si ifra igjen. Men Fogertys budskap mangler sting, lyrisk og musikalsk (et hederlig unntak er den Ramones-aktige (!) «She's Got Baggage»). Det låter tilsynelatende fett, som når Mark Knopfler kommer på besøk med «Sultans Of Swing»/«Making Movies»-gitaren sin på «Nobody's Here No More» , men det biter ikke, du sitter ikke sjokkert tilbake og kjenner deg overkjørt av et sertifisert geni.

Forutsigbar

I stedet for å få et solid spark bak fra eksterne krefter (eller «å gjøre en Johnny Cash»), styrer John Fogerty selv skuta uanstrengt og trygt i stille og ekstremt velprodusert farvann. Personlig foretrekker jeg min Fogerty med sumpgjørme på skoene og møkk på henda. Fogerty er likevel mer forutsigbar enn han er direkte dårlig. «Deja Vu All Over Again» vil, til tross for slike surmagede innvendinger, underholde mange. For Creedence-entusiaster er plata underholdent selvrefererende («Have You Ever Seen The Rain»-bassingen på tittelsporet, «Green River»/«Born On The Bayou»-gitarlyden på «Wicked Old Witch» ), og han gjør også akustisk country/bluegrass her som hinter om at et nytt, reindyrket album med den slags bør skrives på ønskelista. «Deja Vu All Over Again» er altså ikke den storslagne back to form -plata vi hadde håpet på. Greit er ikke bra nok fra en størrelse som Fogerty.