Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Tamilenes kamp

Tida ute for tomme regjeringsløfter

Sri Lankas tilbaketrekking av FNs menneskerettighetsråds resolusjoner krever en kraftig reaksjon også fra Norge.

Det norske fredsdiplomatiet, med Erik Solheim i spissen, endte med et nederlag og utløste en massakre av tamilene, skriver innsenderen og oppfordrer Norge til å ta initiativ til at FNs menneskerettighetsråd kan lede en internasjonal rettferdighetsmekanisme. Foto: Aleksander Nordahl / Dagbladet
Det norske fredsdiplomatiet, med Erik Solheim i spissen, endte med et nederlag og utløste en massakre av tamilene, skriver innsenderen og oppfordrer Norge til å ta initiativ til at FNs menneskerettighetsråd kan lede en internasjonal rettferdighetsmekanisme. Foto: Aleksander Nordahl / Dagbladet Vis mer
Meninger
Gabriel Edwin Rosairo
Gabriel Edwin Rosairo Vis mer

Norge var tilrettelegger for fred i krigen mellom tamilenes frigjøringsbevegelse (LTTE) og staten Sri Lanka fra 2002 til 2009. Tidligere utviklingsminister Erik Solheim var en av Norges fremste aktører i dette arbeidet. Mange sivile mistet livet.

Staten gikk med på å etterforske de mange anklagene om menneskerettighetsbrudd. Den nye regjeringen har sagt de vil trekke seg fra FNs menneskerettighetsråd (OHCHR) sin resolusjon nr. 30/1 fra 2015. Den ble vedtatt i enighet med 11 andre land inkludert USA, Storbritannia, Australia og Tyskland.

Den tidligere forsvarsministeren, Gotabaya Rajapaksa som er anklaget for krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd under krigen, er nå president i landet. Da har han immunitet mot eventuelle straffeforfølgelser. Dermed er også rettferdighet for krigsofrene satt på vent.

OHCHR har fått bevis på det tamilene har sagt og ment i 72 år, noe også både India og Norge har fått erfare, at avtaler inngått med staten Sri Lanka, ikke er verdt papiret de er skrevet på.

Eksemplene er mange. Tamilske politiske ledere og de vekslende regjeringer i Colombo skrev under på avtaler for en fredelig sameksistens bl.a. i 1957 og 1965, med sikte på å finne løsninger på de etniske gnisningene på øya. Avtalene ble ensidig forkastet.

I 1987 signerte India og Sri Lankas myndigheter en såkalt Indo-Sri Lanka pakt for å få slutt på krigen. I henhold til avtalen skal regjeringen i Colombo fordele makt til provinsene slik at de får betydelig autonomi, også de tamilske områdene. Indias statsminister Narendra Modi oppfordret nylig president Rajapaksa og hans bror Mahinda Rajapaksa, som nå er blitt statsminister i landet, om å implementere avtalen. De sier de ikke vil gjennomføre avtalen fullt ut.

I 2002 kom det i stand en våpenhvileavtalen i 2002 og avtalen om fordeling av tsunamihjelp etter katastrofen i 2004, ble begge tilrettelagt av Norge og seinere ensidig vraket. I 2009 fikk Norge beskjed om at landet ikke lenger var ønsket som fredstilrettelegger i Sri Lanka.

Oppretting av sannhetskommisjon, kontor for savnede personer, kriminalisering av ufrivillige forsvinninger, forsoning, ansvarlighet og menneskerettigheter inngikk i de 25 punktene i menneskerettighetsrådets resolusjon nr. 30/1, oktober 2015.

Sri Lanka forpliktet seg til å gjennomføre dette, og også å etablere en spesialdomstol hvor saker som straffrihet for grove lovbrudd, misbruk av internasjonale menneskerettighetslover og alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett skulle tas opp. Landet fornyet disse forpliktelsene ytterligere to ganger med resolusjon nr. 34/1, mars 2017 og resolusjon nr. 40/1, mars 2019.

Nesten fem år seinere har lite og ingenting skjedd. Ofrene sitt siste håp for rettferdighet er satt på båten. Menneskerettighetsrådsresolusjonen seiler sin egen sjø. Hvor er verdenssamfunnet?

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, ser ut til å ha oppfattet makthavernes uthalingsmanøvrer og ønske om å opprette egne undersøkelseskommisjoner: «Jeg er ikke overbevist om at opprettelsen av enda en undersøkelseskommisjon vil fremme denne agendaen. Som et resultat blir ofrene nektet rettferdighet, og srilankere fra alle samfunnslag, har ingen garantier for at tidligere mønstre av brudd på menneskerettighetene ikke vil gjenta seg».

Flere internasjonale organisasjoner reagerer sterk på Sri Lankas motvilje mot å iverksette selvsagte forpliktelser. Den internasjonale juristkommisjon sier regjeringens avvisning for å gjennomføre FN-resolusjoner styrker saken for internasjonale justismekanismer. Amnesty International sier at Sri Lankas beslutning om å gå tilbake på sine forpliktelser krever en kraftig respons fra rådet. Human Rights Watch tar til orde for at OHCHR bør sikre ansvarlighet hos de srilankiske myndighetene.

Har Norge noe ansvar? I perioden 2002–2009 da det norske fredsprosjektet pågikk i Sri Lanka, satt seks politiske partier av betydning i Norge, i to regjeringer, og var etter all sannsynlighet involvert i fredsforhandlingene. Dette arbeidet gikk på tvers av partigrensene, fra SV til Høyre.

Det norske fredsdiplomatiet endte som kjent med et nederlag og utløste en massakre av tamilene. Man antar at det ikke kan gjøres rede for 146.679 tamiler. Til tross for dette, har det ikke kommet noen signaler fra norske politikere til tamiler om noen form for beskyttelse mot framtidige etniske forfølgelser.

Da rohingyaene i Burma ble utsatt for forfølgelse og folkemord av sin egen regjering var de uten beskyttelse. Trøsten kom i form av at det lille afrikanske landet Gambia reiste søksmål til FNs internasjonale domstolen (ICJ) i Haag og anklaget Burma for folkemord mot rohingya-muslimer. Normalt avgjør ICJ tvister mellom stater. Domstolen beordret Burma til å foreta flere konkrete tiltak for å beskytte rohingyaene mot folkemord. Noe tilsvarende ble ikke gjort for å gi rettferdighet til tamilene, heller ikke av den tidligere fredstilretteleggeren Norge.

Sri Lankas regjering har nå sagt at de ikke lenger vil samarbeide med å implementere resolusjonene om menneskerettigheter som de selv gikk med på å gjennomføre. Tiden er kanskje inne for at tamilenes 72 år lange kamp blir synliggjort?

I stedet for å ha tiltro til tomme regjeringsløfter, bør Norge samarbeide med landene som støttet opp om resolusjonene og ta initiativ til at FNs menneskerettighetsråd kan lede de som ønsker å opprette en internasjonal rettferdighetsmekanisme.

Hele Norges coronakart