Tida vil vise hvor lurt kuppet var

Egypt står overfor alvorlige utfordringer etter at president Mohamed Mursi i går ble styrtet.

Foto: REUTERS/Suhaib Salem/NTB-SCANPIX
Foto: REUTERS/Suhaib Salem/NTB-SCANPIXVis mer
Kommentar

LØFTENE FRA forsvarsminister Abdul Fattah al-Sisi og hans religiøse og sivile medsammensvorne i går kveld var mange. Så er det spørsmål om disse løftene kan eller vil settes ut i praksis. Og hvem styrer egentlig Egypt?

På papiret er det lederen for grunnlovsdomstolen Adli Mansour (67) som er utnevnt til midlertidig president. Han fikk en lynkarriere etter å ha hatt første dag på jobben som leder av grunnlovsdomstolen mandag. Mansour er ingen Mursi-tilhenger, presidenten ble mer eller mindre tvunget til å utnevne ham. Mange tror han nå bare vil bli en gallionsfigur. For i kulissene styrer de militære, og etter alt å dømme er det al-Sisi som i øyeblikket er Egypts sterke mann.

HVA ER DET
så som har skjedd i Egypt? Mursis tilhengere og en del andre kaller det et regelrett militærkupp. Andre bruker betegnelsen statskupp eller bare kupp fordi de militære har fått med seg opposisjonen. Den anerkjente norske forskeren Henrik Thune bruker betegnelsen «et demokratisk kupp», siden det hadde folkelig støtte. Men ordet klinger dårlig. Egypt-eksperten Jakob Skovgaard-Petersen, professor ved Københavns Universitet, er en av dem som tar ordet miltærkupp i sin munn. Flere av lederne for opposisjonen omtaler det som har skjedd som en revolusjon, der folket har fått hjelp fra de militære.

DET ER VERDT å merke seg at mange vestlige ledere heller ikke snakker om kupp, selv om de «tar avstand» fra avsettelsen av Mursi. Norges utenriksminister Espen Barth Eide er en av disse, det samme er USAs president Barack Obama. Obama må trå svært forsiktig. Ifølge amerikansk lov vil økonomisk støtte til et land bli kuttet dersom det foregår udemokratiske omveltninger. De militære får 1,5 milliarder dollar av USA i årlig støtte. De pengene trenger Egypts forsvar, mens USA er avhengig av å ha et godt forhold til Egypt.
Det som skjedde i går blir av mange sett på som en konsekvens av at hundretusener av Mursi-motstandere søndag gikk ut i gatene under ledelse av ungdomsgruppa Tamarod, som også hevder de samlet inn 22 millioner underskrifter til støtte for at presidenten skulle avsettes. Men måten avskjedigelsen av Mursi foregikk på i går, kan tyde på at de militære har gått med planer om å sparke ham en god stund og at de bare trengte et påskudd. Utplasseringen av pansrede kjøretøyer i områdene der Mursi-tilhengerne holdt til, foregikk med stor presisjon og uten at noen ble drept. Arrestasjoner av framtredende ledere i brorskapet og dets politiske fløy, Frihets- og rettferdighetspartiet, skal ha begynt allerede før presidenten ble avsatt og fortsetter trolig i disse timer. Det skal finnes en liste på 300 personer som skal arresteres. Og Mursi sjøl sitter i en slags husarrest, mens tre av brorskapets tv-stasjoner er stengt.
Med arrestasjonene får ikke minst Obama et problem fordi han har bedt om at slike virkemidler ikke må tas i bruk.

VEIKARTET
som ble offentliggjort onsdag kveld, skal være et samarbeidsprosjekt mellom de militære og sivile partier og grupper. Det går blant annet ut på at det skal opprettes en komité bestående av representanter for alle deler av samfunnet samt eksperter som skal gjennomgå forslag til endringer av grunnloven. President Mansour skal kunne utstede dekreter. Og en regjering bestående av teknokrater skal ha ansvar for den daglige styringen av Egypt. Grunnlovsdomstolen skal så raskt som mulig godkjenne forslaget til ny valglov og starte forberedelser til valg på ny nasjonalforsamling og president.

Hvem skal så delta i disse valgene? Vil Frihets- og rettferdighetspartiet bli utelukket? Det vet man ikke, men flere muslimbrødre har sagt de nå vil gå under jorda, slik de gjorde under store deler av diktaturtida i Egypt. Er det å utelukke Det muslimske broskap, som kanskje til og med i dag kunne vunnet et valg, med på å samle landet? Og er det demokratisk?
Men verst av alt er at Egypt kan bli rammet av en voldsbølge. Mange av Mursis tilhengere har sagt at de vil ofre sitt liv for ham. Medlemmer av islamistgruppa Jamaat al-Islamiya som på 1990-tallet blant annet drepte turister, har antydet at de vil ta opp igjen terrorvirksomheten. Om faren for borgerkrig synes å være relativt liten, er trusselen om terror og kanskje selvmordsaksjoner stor. Det vil igjen gå ut over økonomien.

OG HER ER VI ved en av sakens viktigste kjerner. Det Mursi-motstanderne nå krever er økonomisk utvikling. Kan nye ledere oppfylle disse kravene? Og hvordan skal en opposisjon som er så splittet som den egyptiske kunne samarbeide? Her er alt fra ihuga tilhengere av den styrtede president Hosni Mubarak, til apolitiske pøbelgjenger som bare er ute etter bråk. Her er folk som ønsker et mer sekulært Egypt og andre som vil at islam fremdeles skal spille en viktig rolle i landet, om ikke på samme måten som det Mohamed Mursi arbeidet for. Og hvor mange ønsker at de mektige militære skal ha den reelle makten?
Det eneste som er sikkert om Egypts framtid, er at den er helt usikker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.