BESTEMME SELV: Vi mener at Norge må være suverene til og selv bestemme hvem, og hvor mange vi ønsker å gi beskyttelse, skriver Per Sandberg i denne kronikken. Bildet viser syriske flyktninger i en leir i Bekaa-dalen i Libanon.Foto: NTB ScanpixAp
BESTEMME SELV: Vi mener at Norge må være suverene til og selv bestemme hvem, og hvor mange vi ønsker å gi beskyttelse, skriver Per Sandberg i denne kronikken. Bildet viser syriske flyktninger i en leir i Bekaa-dalen i Libanon.Foto: NTB ScanpixAp Vis mer

Tiden er inne for å reformere Norges forhold til Flyktningkonvensjonen

En løsning som må vurderes, er å gå tilbake til den opprinnelige flyktningkonvensjonen av 1951.

Meninger

Bildene vi ser fra skjebnene i Syria og Middelhavet er grusomme og de går hardt inn på oss alle. Inntrykkene vekker sterke følelser i hele nasjonen. Folk flest som lurer på hvordan de best kan hjelpe medmennesker i en vanskelig situasjon. I en verden med et historisk høyt antall mennesker på flukt, er det opplagt at de aller fleste må hjelpes i sitt nærområde.

Det bør være åpenbart for de fleste at dagens system for håndtering av flyktninger er ineffektivt, urettferdig og etterlater millioner av mennesker i den ytterste nød. Vi bør ta inn over oss de åpenbare svakhetene i dagens system og diskutere konkrete metoder for å kunne gjøre flyktninghåndteringen mer human.

Ifølge FN er det nå 60 millioner mennesker på flukt i verden. Millioner får ikke tilstrekkelig nødhjelp, og bare en liten andel av flyktningene vil noensinne ha økonomi eller ressurser til å kunne ta seg til Europa. Bare i Syria mangler FN 30- 40 milliarder kroner i akutt nødhjelp. Jeg har selv nettopp kommet hjem fra Libanon, og kan skrive under på at altfor mange mangler de mest grunnleggende ting. Denne enorme nøden for det store flertallet av de syriske flyktningene var bakgrunnen for at FrP fremmet et forslag om å øke nødhjelpen til Syria med en milliard kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fremskrittspartiet mener det ikke skal være nødvendig å måtte reise halve verden rundt for å kunne søke beskyttelse. En løsning som må vurderes, er derfor å gå tilbake til den opprinnelige flyktningkonvensjonen av 1951. Det betyr å si opp tilleggsprotokollen av 1967 som gir alle åpning til å søke asyl i Europa. Dette er ingen oppsigelse av flyktningkonvensjonen, og innebærer selvsagt ingen brudd på menneskerettighetene. Forslaget er et innspill i en helt nødvendig debatt, en debatt som bør handle om hvordan vi kan hjelpe flest mulig på en mest mulig human og bærekraftig måte.

Forslaget Frp nå tar opp, vil i praksis si å regionalisere asylinstituttet. Målet for Fremskrittspartiet er at flest mulig skal få trygghet, ikke at et lite mindretall skal få asyl i Norge. Flyktninger bør derfor søke asyl i et trygt land i sin egen region. Når flyktninger må søke asyl i et trygt land i sin egen region, fjerner vi livsgrunnlaget til menneskesmuglerne og setter en stopper for drukningstragediene vi nå ser i Middelhavet.

Fremskrittspartiet ser med stor bekymring på situasjonen i og utenfor Europa. Vi erkjenner at det Europeiske asylsamarbeidet har spilt fallitt. Det pågår nå en diskusjon i Europa om hva en felles løsning kan være. Vi mener at Norge må være suverene til og selv bestemme hvem, og hvor mange vi ønsker å gi beskyttelse. Det betyr ikke å stenge grensene, men det betyr å gi folket myndighet til å kunne påvirke sin egen fremtid. Europas begrensede ressurser brukes i dag uten politisk kontroll, og resultatet er at vi redder langt færre flyktninger enn hva vi kunne gjort med en ny organisering av flyktninghjelpen. Det er også et poeng at dagens mislykkede system utgjør et betydelig demokratisk problem, siden myndighetene og politikerne ikke har noen mulighet til å påvirke tilstrømningen av flyktninger og immigranter inn til landet.

Afrika og Sør-Amerika har allerede regionale asylsystemer, og dette var også tilfellet for Europa fram til 1967. Disse er likevel i begrenset bruk i dag, da de mistet mye av sin relevans når den europeiske Flyktningkonvensjonen ble gjort gjeldende for alle land i 1967. Da tilleggsprotokollen til Flyktningkonvensjonen ble vedtatt i 1967 kunne ingen se for seg de enorme flyktningstrømmene vi ser i dag. Mennesker risikerer i dag livet i håp om et bedre liv i Europa, samtidig som det finnes en rekke trygge land i nærområdene.

Vi ser eksempelvis at styrtrike land som Saudi-Arabia og De Arabiske Emirater ikke løfter en finger for å hjelpe flyktninger fra sine naboland. Dette er et problem som må tas opp på internasjonale arenaer. Dersom vi innfører regionale asylsystemer vil også disse landene bli tvunget til å bidra dersom det oppstår kriser i deres region. Europa kan ikke stå med ansvaret for verdens flyktningsituasjon alene, og migranter bør ikke risikere livet og reise halve jorden rundt for å søke asyl i Europa.

Frp erkjenner at vi står ovenfor et enormt og sammensatt problem som ikke kan løses over natten. Jeg registrerer likevel at FrP til nå er det eneste partiet som har kommet med et utkast til en konkret løsning på den uverdige situasjonen flyktningene i dag befinner seg i. Derfor bør Norge gå i front for å gjenopprette den originale ideen bak Flyktningkonvensjonen, samtidig som vi hjelper langt mer i nærområdene. Vi må jobbe langsiktig for å styrke de regionale flyktningkonvensjonene i andre verdensdeler og etableringen av robuste mottaksstrukturer. En ting er i alle fall sikkert; dagens asylsystem medfører langt større lidelser og hjelper langt færre, enn Fremskrittspartiets alternativ.