KRITISK TIL ORDNINGEN: Ved å fortsette å kalle lønn for «lommepenger» kan man forsvare at lønnen au pairene mottar for sitt arbeid i en norsk kontekst fortsatt er lav, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: John T. Pederen/Dagbladet
KRITISK TIL ORDNINGEN: Ved å fortsette å kalle lønn for «lommepenger» kan man forsvare at lønnen au pairene mottar for sitt arbeid i en norsk kontekst fortsatt er lav, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: John T. Pederen/DagbladetVis mer

Tiden har løpt fra au pair-ordningen

- Uavhengig av hva Justisdepartementet ønsker at ordningen skal være, fungerer den i dag som en kanal for arbeidsinnvandring til Norge.

AU PAIR: Statssekretær Pål Lønseth understreker i et svar til min kronikk fra onsdag 25.1. om au pair-ordningen, at den aldri har vært ment å fungere som oppmuntring til arbeidsinnvandring. Dette forhindrer ikke at det er slik den i hovedsak fungerer i dag. Au pair-ordningen ble først etablert av Europarådet i 1969 og hensikten var, som Lønseth skriver, at unge mennesker skulle ha mulighet for å reise under trygge vilkår, lære språk og bli kjent med andre kulturer. Etter å ha intervjuet vertsfamilier og au pairer, vil jeg hevde at tiden har løpt fra ordningen. Uavhengig av hva Justisdepartementet ønsker at ordningen skal være, fungerer den i dag nettopp som en kanal for arbeidsinnvandring til Norge

For enkelte kan ordningen også fungere som et første trinn til mer varig opphold i Norge, ved at au pair-oppholdet brukes til å få godkjent utdannelse Norge etterspør, som for eksempel en sykepleierutdannelse. Man kan så søke ordinært arbeid og slik få en oppholdstillatelse. Langt de fleste ser likevel oppholdet i Norge som ett stopp i en «migrasjonskarriere», som for eksempel leder dem videre til Danmark for et nytt au pair-opphold, hvis de ikke allerede har vært der, videre til Sør-Europa, eller tilbake til for eksempel Singapore for nytt hushjelparbeid.

Små endringer i au pair-ordningen endrer ikke dette. Tvert i mot gjør en heving av lønnen det enda mer attraktivt for arbeidsmigranter å komme. For uten tvil er mange svært fornøyde med sin tilværelse som au pairer i Norge. Ved å fortsette å kalle lønn for «lommepenger» kan man forsvare at lønnen au pairene mottar for sitt arbeid i en norsk kontekst fortsatt er lav.

Selv om mange ser et au pair-opphold i Norge som svært attraktiv, forhindrer ikke det at au pair-ordningen også medfører rom for utnytting. Jeg intervjuet flere som hadde vært utsatt for seksuell trakassering, flere opplevde at det var matrestriksjoner, og mange arbeidet lang mer enn de fastsatte maks 30 timer i uken. Flere ble kompensert for dette, men når arbeidstiden forlenges reduseres mulighetene for språkkurs og kulturutveksling. Mange prioriterte ikke å lære norsk, fordi de visste oppholdet var midlertidig.

Enkelte av endringene i regelverket vil kunne gjøre det lettere for au pairer å unnslippe undertrykkende arbeidsrelasjoner, men enda større trygghet ville disse au pairene hatt hvis de var i ordinære arbeidsforhold. Samtidig så jeg mange eksempler på brudd på regelverket som vertsfamiliene og au pairene var enige om. For eksempel bodde flere au pairer ikke hos vertsfamilien og var svært tilfredse med det. Dette forsterker inntrykket av at dette er arbeidsinnvandring. Det var således også typisk at vertsfamilier karakteriserte au pairens arbeidsforhold hos dem som «mikrobistand».

I tillegg senker au pair-ordningen terskelen for privat tjenerskap i Norge. Det er lettere å ha en som utfører husarbeidet når man kan kalle det kulturutveksling. I dette inngår en stereotypisering av særlig filippinere som «tjenerskap». Dette bidrar til å øke klasseforskjeller i Norge, mellom familier med råd til å ha au pair og familier uten råd til å ha au pair. Å ha au pair har i enkelte kretser utviklet seg til å bli et statussymbol. Man må derfor også spørre seg om dette er en ønsket utvikling.