JAZZIST: Chick Corea er en av de store jazznavnene på årets Moldejazz. Bildet er fra en konsert i Napoli i juli. 
Foto. Scanpix<div><br></div>
JAZZIST: Chick Corea er en av de store jazznavnene på årets Moldejazz. Bildet er fra en konsert i Napoli i juli. Foto. Scanpix

Vis mer

Tiden med de fete rockestjernene er over

Det har skjedd noe med Moldejazz. Noe veldig riktig.

I MOLDE: Dagfinn Nordbø skriver om Moldejazz for Dagbladet.&nbsp;
I MOLDE: Dagfinn Nordbø skriver om Moldejazz for Dagbladet.  Vis mer

KOMMENTAR: Moldejazz sommeren 2016 kan allerede nå oppsummeres som et stort og lykkelig smil. Værgudene, som vanligvis er ganske ubehøvlede på disse kanter, har i år overøst jazzfestivalen med et makeløst vær. I følge de troende var Gud så fornøyd da han skapte Molde og Romsdalsfjella at han bestemte seg for å å vaske dem hver eneste dag. Men ikke denne uka. I skrivende stund er det 30 (!) grader, og folk strømmer opp til Romsdalsmuseets utendørskonsert med Esperansa Spalding, Joss Stone og bysbarnet Ane Brun.

Så hva har skjedd, bortsett fra at Molde nå er heitere enn spanskekysten? Musikken har kommet tilbake. Den har naturligvis vært der hele tiden, men i mange år har vi sett tendenser til å gå seg vill i feilbookinger og gambling på at feterte popstjerner skal skuffe penger inn i kassa. I 2016 er det en risikosport, og ikke bare fordi artistene har blitt så dyre at man knapt dekker honoraret selv med fullt hus. Den største risikoen er at festivalen mister sin sjel. Tiden med de fete rock- og popheadlinerne er over, og det skal vi alle være glade for. Hva skal du med en jazzfestival, hvis det hele drukner i en masse mennesker som bare drar for å få seg en fyll? Hva skal du med høyt billettsalg, hvis prisen er at byen ikke tåler trykket? Det er en meget farlig vei å gå.

Slike tendenser har Moldejazz hatt, og Kongsberg er i ferd med å gå i den samme fella som Molde har vært i. Men vestlandsfestivalen har lært. Nå er man back to basics. Jazzen er i høysetet. Popkanonene er borte, intimiteten er tilbake. Festivalsjef Hans-Olav Solli bruker ord som komprimering, og å rendyrke konseptet jazzfestival. Mange, inkludert undertegnede, er enig med ham. De har fått det til i år. Konserter blir i større grad en helhetsopplevelse, også med innslag fra lysdesignere og dansere. Alexandraparken har utvidet sin plass i folkets hjerter, og rommer nå 1800 publikummere. Og, aller best: Konserter med jazzstjerner som tar pusten fra deg, for min del gjelder det foreløpig lykkestunden i Bjørnsonhuset med Chick Corea.

Makan!

KK