Tidenes bakrus

Rå, grov og ustyrtelig morsom guttefilm

FILM: Utdrikningslag på amerikansk i Las Vegas? Med strippere, herping av hotellrom og stupfyll fra morgen til kveld? Sett det før, eller? Ikke rart om du rynker på nesa. Men tro meg, dette er definitivt noe av det morsomste du kan se på kino nå. Det er også en av de mest gjennomførte amerikanske skruballkomediene på (alt for) lang tid. Og til tross for vitsene, som mange garantert vil mene er både plumpe, grove og smakløse, kom denne anmelderen ut av kinomørket med en slags fornyet energi. Og med et småfjollete smil i trynet. Man blir åpenbart aldri for gammel for infantil guttehumor - så lenge den er så snedig levert som her.

Forvirret høne


Åpningsbildene viser forberedelsene til et bryllup. En sånn gedigen sukkerspinngreie vi har sett i et par hundre amerikanske filmer. Det er bare timer igjen før de unge, elskende skal gi hverandre sitt «ja». Men så ringer telefonen til bruden. I den andre enden er en av gutta fra utdrikningslaget. Han har et lite problem: Brudgommen har forsvunnet. Og ingen av hans gode venner har den ringeste anelse om hvor han er. De har heller ikke den minste erindring hva som har skjedd kvelden i forveien. Men mye har beviselig skjedd. Veldig mye. Den svindyre hotellsuiten er fullstendig utbombet, det stiger røyk opp fra en halvveis utbrent sofa, en høne tripper forvirret rundt, en baby sover i et klesskap og på badet brøler en…. Nei, jeg skal ikke røpe mer. La meg bare si at etter man har sett dette, er det ikke lenger noen grunn til å klage over litt lei fylleangst.

Den såkalte skruballkomedien er en svært utfordrende form. Hvis folka foran og bak kamera ikke kan sine ting, har den en lei tendens til å bli mer slitsom enn morsom.

Klassikerpotensial


Men her klaffer det praktisk talt hele veien. Som en kule i et flipperspill, spretter historien lekent hit og dit. Den er også spekket med vanvittige situasjoner og påfallende mange gode replikker. Flere av dem har klassikerpoetensieal. Regissør Todd Philips («Starsky and Hutch» og manus til «Borat») har funnet akkurat riktig gir. Her er få eller ingen umorsomme påfunn som bremser, men heller ikke spor av det litt frenetiske og panikkartede tempoet som ofte preger liknende komedier. Skuespillerne gjør også sitt, og klarer å heve sine roller opp over stereotypiene. Ja, det er nesten som man begynner å like disse forvokste guttungene etter hvert. Spesielt er Zach Galifianakis god som brudens bror, en mildt sagt merkelig fyr som har underlige preferanser på de fleste områder.

Dette er ikke utdrikningslaget du vil oppleve i virkeligheten. Men på film er det vanskelig å tenke seg en morsommere guttetur.

«Hangover» har førpremiere over hele landet førstkommende helg og ordinær premiere neste fredag.