TIDENES BESTE: Karin Fossum har skrevet tidenes beste norske krimroman, mener Dagbladets fagjury. Foto: LARS LINDQVIST
TIDENES BESTE: Karin Fossum har skrevet tidenes beste norske krimroman, mener Dagbladets fagjury. Foto: LARS LINDQVISTVis mer

Tidenes beste norske krim bygger på sann historie

«Elskede Poona» vant Dagbladets krimkåring.

Les også:
Jo Nesbø er folkets favoritt
Krimdronningen

- At jeg skulle vinne, nei det kunne jeg ikke tro. Med så mange gode navn, tenkte jeg, velger de nok en forfatter som er trofast mot tradisjonene. Jeg har aldri tatt hensyn til de ti bud i kriminallitteraturen. Nei, vedtatte sjangrer virker bare hemmende og forstyrrende på meg. Livet er ikke noe puslespill. Det er ikke sånn, at kabalen går opp til slutt. Og ikke er jeg med på de nye trendene heller, du vet, psykopater, tortur og seriemord. Jeg bryter alle regler, jeg ...

Karin Fossum er glad — ikke sånn sprudlende overstadig glad, men inderlig glad. I Bibliotekbaren på Bristol insisterer hun på Farris med sitron.

Ingen primadonna
Alt går hennes vei nå: I dag vant hun Dagbladets krimkåring, i forrige uke signerte hun kontrakt om filmatisering av «Elskede Poona» på italiensk, og 11. august kommer «Varsleren», den tiende romanen om Konrad Sejer. Og hun tror bestemt at det blir flere bøker med denne ordknappe, kloke politioverbetjenten.

Jo, alt går hennes vei. Hvor mange språk er hun oversatt til? Kan det være 17? Og hvor mange land ... det er visst 29 med Brasil. Men Karin Fossum viser ingen tegn til primadonnanykker. Hun avslår vennlig vår anmodning om mer Farris.

Ett år på hver bok
- Jeg står opp tidlig hver morgen. Går på jobben. Arbeider hele formiddagen. Nei, jeg er ikke en sånn forfatter som sitter og river meg i håret og sliter med setningene. Jeg liker å skrive, har mase lapper og notater; føler at jeg er i romanen, jeg bruker ett år på hver bok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Daglig går hun tur med Tintin hjemme i Sylling ved Tyrifjorden.

- Han kom til meg som valp; han ble byttet ut med sigarettene, jeg røyka 40 om dagen i 38 år. Vi er ute hver dag i all salgs vær. Går inn i tjukke skauen, langs vannet, på kirkegården; det er så mye som skjer i naturen, mye merkelig, mye skummelt ...

- I «Elskede Poona» beskriver du bygda som eksistens; det er intriger og sladder, men også mye varme og medfølelse mellom menneskene?

- Jeg er opptatt av sorgen og tragedien som kan ramme et lite samfunn, stigmaet som kan prege generasjoner etter en forbrytelse. Jeg kan si det nå, at «Elskede Poona» bygger på en virkelig hendelse.

En virkelig hendelse
Så forteller Karin Fossum en historie fra 30 år tilbake, om et nygift par som dro fra England til Sør-Frankrike på ferie — i en rød bil. Hun ville gjøre slutt på ekteskapet. Da angrep mannen en ukjent kvinne, slepte henne ut i en blomstereng, slo henne i hodet med en treningsmanual og rømte. Kvinnen ligger blødende tilbake. Mannen begynner å tvile — kanskje er hun ikke døde likevel? Han vender tilbake, og dreper henne.

- Jeg følger med i nyhetsbildet, og rapper ting jeg kan bruke, sier Karin Fossum uoppfordret.

- Som Truman Capote, som sakset en nyhetsnotis i The New York Times og skrev et mesterverk ...

- Capote! Min favorittforfatter! Historien om den følsomme Pery Smith er det vakreste, mest menneskelige som er skrevet om en drapsmann. Den boka slo meg til marken. Jeg kan ennå sitere lange utdrag. «Med kaldt blod» er min største leseropplevelse noensinne!

• Les jurymedlem Terje Thorsens omtale av boka her.