Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Tidenes mest usosiale budsjett

Vi kunne sørget for likestilling og et likestilt arbeidsliv.

FINANSMINISTER: Siv Jensen under finanstalen tidligere i høst. I dag er det finansdebatt.
FINANSMINISTER: Siv Jensen under finanstalen tidligere i høst. I dag er det finansdebatt. Vis mer
Debattinnlegg

Vi folkevalgte kunne brukt de her åra hvor vi er gitt den største tilliten i Norge, tilliten som folkevalgte, til å gjøre landet bedre.

Vi kunne sørget for likestilling og et likestilt arbeidsliv.

Vi kunne bidratt ekstra til å løse verdens kriser, og tatt i mot 5 000 syriske flyktninger.

Vi kunne møtt klimakrisa med en moderne klimapolitikk, som gjorde klimaløsninger mer tilgjengelige for folk flest, og en moderne industripolitikk, som bidro både til klimaløsninger og trygge industriarbeidsplasser.

Vi kunne sagt: I Norge skal vi bekjempe fattigdom, og sørge for at de mest vanskeligstilte familiene har mer å rutte med.

Vi kunne økt skatten for de høyeste inntektene og de store formuene, og latt folk flest sitte igjen med mer å rutte med.

Vi kunne sørget for kvalitet gjennom hele skoledagen, og flere lærere.

Men i dag kommer ingenting av dette til å bli vedtatt.

Min yndlingsforfatter er Sigurd Hoel. Få klarer i en og samme setning å si så mye om både menneskene rundt seg, og samfunnet de er en del av, som ham.

I Syndere i sommersol beskriver han hvordan ord kan rase av sted, være noe som bare detter ut av deg, men etterhvert som ordene gjør inntrykk, blir de noe som binder deg. Hovedpersonen forteller:

«Hva meg angår, så hadde jeg fått utladet det verste av irritasjonen nå; men på den annen side var jeg kommet på glid, og det var ikke så lett å stanse igjen.

Om jeg mente noe med det jeg sa?

Ja, den som visste det. Jeg tror, at første gang jeg sa at det var Johans skyld, da mente jeg det ikke ennå. (...) Men da ordet var sagt, og jeg så at Johan ikke uten videre lo av meg, men ble himmelfallen, så slo det meg at det var mer i det jeg hadde tenkt. ORDET var sagt, og alltid har det vært slik at ordet skaper tanken, ordet skaffer argumentet til veie.»

Både regjeringa, Venstre og Krf har ganske mye til felles med denne romankarakteren.

Ta deres vage påstander om «allmenne økonomiske sannheter» og «generell økonomisk teori». Ordet har vært sagt av Høyre lenge, «skatten må ned», og i mangel på reelle argumenter har Høyre latt ordet skaffe argumentet til veie.

Hvilken følelse det må være å i dag representere Kristelig Folkeparti og Venstre, og forsvare statsbudsjettet. At omgivelsene blir himmelfallen får ikke hjelpe, for ordet er sagt: «Vi trenger en ny regjering, for klimaets skyld». Ordet er sagt: «Vi har blitt enige om et statsbudsjett», og dermed må ordet skaffe argumenter til veie.

Og dermed er det ikke måte på hvor fornøyde alle borgerlige partier plutselig er med et budsjett der det kuttes i barnetillegget til de aller mest vanskeligstilte uføre, der skattekuttene til landets rikeste elite finansieres av smålige kutt i velferden. For ordet er allerede sagt, og ordet skaffer argumentene til veie. Men argumentene holder ikke. Argumentene er fikenblader som dekker til et av de mest usosiale statsbudsjettene i Norges historie.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media