Tidenes norske krimhelt

Norge bugner over av krimhelter, men hvem av dem er tidenes beste? Bli med på en avstemning blant 13 utvalgte politifolk, privatdetektiver og glade amatører.

I ei uke framover kan du stemme over din favoritt blant Dagbladets utvalgte helter. SMS-tjenesten starter i dag klokka 13.00. Utvalgte helter spenner fra den klassiske politimannen Asbjørn Krag til Jo Nesbøs Harry Hole. En forutsetning har vært at dette er helter som går igjen i to eller flere bøker eller tv-episoder.

Utvalget tar sikte på å speile både forskjellige typer etterforskere og stilretninger i kriminallitteraturen.

Det var dessuten fristende å ta med tv-heltene Helmer & Sigurdson og barnedetektivene Pelle og Proffen. Kriminalmysteriet er en sjanger med fans i alle aldrer. Mange er flasket opp med Frøken Detektiv eller Hardy-guttene - Ingvar Ambjørnsen skapte et norsk alternativ.

Glemt og husket

Også seriehelter risikerer å gå inn i glemselen, som for eksempel Fredrik Villers Karl Monk, den første norske seriehelten, som framsto i 1897. Det samme gjelder for eksempel Alf B. Bryns Peter van Heeren, en gentleman av samme typen som Simon «Helgenen» Templar. Vi har også lagt vekten på etterforskere og unngår derfor den blonde kjempen og actionhelten Jonas Fjeld.

Asbjørn Krag er derimot en trofast lovens håndhever, skapt av norsk kriminallitteraturs evige bestefar, Sven Elvestad, eller Stein Riverton som han kalte seg når han skrev kriminalromaner. Elvestad startet også magasinet Lys og skygge i 1908. Under pseudonymet Kristian F. Biller introduserte han Knut Gribb, politimennenes politimann i norsk krim - udødeliggjort i minst 1200 eventyr skrevet av kjente og ukjente forfattere, fra Herman Wildenvey til Margit Sandemo.

En spesiell posisjon har også André Bjerkes Kai Bugge, skarpingen som løste gåter i tre brånifse bøker signert Bernhard Borge. Hans forfatterskap lever inn i vår tid.

Nye helter

Norsk kriminallitteratur har hatt en udiskutabel storhetstid siden oppblomstringen på 1970-tallet. I en gyllen allianse mellom forfattere og lesere har den ene helten etter den andre trådt fram på arenaen; til bruk både i påskesol og i bokhøstmørke. Både engangshelter og serie-mesterdetektiver oppsto etter hvert på løpende bånd.

På 1970-tallet fikk vi alkoholtørste helter i hardkokt stil, ikke minst privatdetektiven Varg Veum og advokaten/politimannen Ville Thygesen, sendt ut på jobb av henholdsvis Gunnar Staalesen og Jon Michelet.

På 1980-tallet fikk de følge av en oppklarer i mer britisk, klassisk stil, Gert Nygårdshaugs Fredric Drum som løser eksotiske og tilsynelatende umulige forbrytelser rundt om på kloden.

Kvinnelige politifolk har det vært få av i norsk litteratur, men med Hanne Wilhelmsen og Anne-kin Halvorsen har politikorpset i henholdsvis Oslo og Trondheim fått et par skarpsindige damer i staben. Ellers skriver kvinnelige forfattere også om menn, durkdrevne typer som Konrad Sejer og Cato Isaksen. For ikke å snakke om globetrotteren Harry Hole, direkte fra sitt vannhull på restauranten Schrøder. Er han ikke utørst, sitter han der ennå.

LESBISK: Politikvinnen Hanne Wilhelmsen, her i Kjersti Elviks skikkelse. Foto: NRK
HARDBARKET: Jon Michelet har skrevet politiske kriminalromaner med helten Ville Thygesen i hovedrollen.
KLASSISK: Gert Nygårdshaug skriver om detektiven Fredric Drum.
DØDEN: Knut Gribb, blant sine motstandere også kalt Døden, på ei bok utgitt i anledning 70-årsdagen.
KVINNE: Kim Småge introduserte sin heltinne Anne-kin Halvorsen i 92.
MANNLIG HELT: Unni Lindell har sjarmert leserne med sin helt Cato Isaksen.