Tidenes største løftebrudd

PSYKIATRIEN: I Dagbladet 24. juni hadde assisterende sosial- og helsedirektør, Gunn Elin Aa. Bjørneboe et debattinnlegg om psykiatri, «Hjelp i krise». Etter min mening må innlegget suppleres. Jeg vil minne om Opptrappingsplanen for psykisk helse (St.prp. nr. 63 1997- 1998). Den er en forpliktende handlingsplan for opptrapping av de psykiske helsetjenestetilbudene innenfor alle nivåer fra 1999, som ble vedtatt av Stortinget i 1998. Opptrappingsplanen slår fast at alle skal ha rett til å få en helhetlig behandling, og innebærer blant annet en nærmere angitt trinnvis økning av økonomiske rammer. Behandling for psykiske helseproblemer skal i henhold til planen innebære mindre medikamentbruk, en kvalitativ heving av den psykiske helsetjenesten, mest mulig frivillighet og derfor mindre tvang, og det skulle satses på aktiv rehabilitering, deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, velferd og økt livskvalitet. Alt sammen er vakre, men brutte løfter. At Opptrappingsplanen ikke blir nevnt av Sosial- og helsedirektoratets ledelse er svært overraskende, fordi det er den som skal danne rammen for myndighetenes politikk for dette helseområdet fram til utgangen av 2008. Bjørneboe hevder i stedet at Stortinget har vedtatt å bygge ned langtidsinstitusjonene. Når vedtok Stortinget å bygge ned langtidsinstitusjonene, og hva er dessuten en langtidsinstitusjon? Jeg kjenner ingen. I virkelighetens verden innebærer «hjelp i krise» at hun eller han oftere nå enn tidligere blir «behandlet» i den totale ensomhet, bare med selskap av et batteri av piller eller et skjema for når sprøyten skal settes, ofte med tvang, og ikke sjelden hentet til legekontoret av uniformert politi. Hvis han/hun ikke bor alene, bli mor, samboer/ektefelle eller sønn/datter forvandlet til en blanding av sykepleier og omsorgsperson. Hvem kommer seg ut av en krise, eller blir frisk, i en slik situasjon? Det psykiske helsetjenestetilbudet i Norge innebærer fortsatt i hovedsak både på og utenfor sykehus piller og sprøyter, svært ofte gitt med tvang. Både på sykehus eller poliklinisk elektrosjokk i stadig økende grad, og med urapportert tvangsanvendelse, til tross for stortingsvedtaket for åtte år siden, kritikk fra Helsetilsynet og kritikk fra Riksrevisjonen. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999- 2008 er tidenes største løftebrudd. Hvorfor slår ikke pressen opp dette, og i tillegg utfordrer helsemyndighetene til å gjøre greie for hvordan Opptrappingsplanen er tenkt fulgt opp?