Tidlig gammel

George Michael vier et helt album til underholdningsmusikk, og kommer fra det med æren i behold.

Siden gjennombruddet med Wham! i 1982 har Michael, eller Yorgos Kyriatou Panayioutou som han egentlig heter, helt udiskutabelt vært blant hitlistenes smarteste låtskrivere. Nå gjøres det et stort poeng av at han for første gang har kastet seg over andre musikeres låtmateriale. For en fyr som har spilt inn tre låter bare av Stevie Wonder («They Won't Go When I Go», «Love's in Need of Love Today» og «As» i duett med Mary J. Blige) i løpet av solokarrieren, er det en noe drøy påstand.

Tolkninger

Men han tar uansett steget helt ut på «Songs From The Last Century», et helt album viet tradisjonell underholdningsmusikk og tolkninger av gamle og halvgamle klassikere. George Michael har gått i studio med produsent Phil Ramone, en grå eminense i amerikansk musikkliv de siste 50 (!) årene. Vi snakker om en mann som produserte den belgiske jazzlegenden Toots Thielemans så tidlig som i 1953, og som var tekniker på originalinnspillingene av «The Girl From Ipanema» og «Raindrops Keep Falling On My Head».

Sammen har de to satt sammen et smakfullt, om enn ikke spesielt oppsiktsvekkende sviskealbum.

Storband

Det begynner riktig så bra med «Brother, Can You Spare A Dime». Michael gir låta en setting av mørk, eksklusiv klubb en sein nattetime en gang på 30-tallet med et stilsikkert storband i ryggen. Vokalisten er ulastelig antrukket idet han smyger seg gjennom nummeret, først med uanstrengt nonchalanse før han lar seg overmanne av tekstens alvor og til slutt hengir seg til den totale innlevelse.

Nedturen blir total idet neste låt er en helt uforståelig uengasjert og forflatet versjon av Police' «Roxanne». Michael har heller ikke noen positiv innvirkning på den andre låta han har valgt fra de siste 20 årenes pophistorie, Passengers/U2s «Miss Sarajevo». Med en lett selvhøytidelig og distansert attityd klarer Michael å frata låta all nerve og kvalitet i løpet av drøye fem minutter.

Sørgmodig

Da kler den muntre «Secret Love», som Doris Day gjorde kjent i sin tid, plata og Michael langt bedre. «My Baby Just Cares For Me» sliter med å overgå Nina Simones versjon, men kiler dansefoten foran juleball-sesongen. «The First Time Ever I Saw Your Face», derimot, er drapert i et helt hjerteskjærende sørgmodig arrangement, og man tror hvert ord Michael framfører.

Sett under ett mangler George Michael en del raushet, storhet og variasjon på å være en stor crooner på tampen av 90-tallet, men «Songs From the Last Century» vil utvilsomt kunne gjøre suksess i selskapeligheter i forbindelse med de kommende ukers store høytider.