Tidløs rock

Nesten perfekt symbiose av britpop og postpunk.

CD: Det Brighton-baserte bandet med brødrene Yan (vokal/gitar) og Hamilton (bass/vokal) i spissen solgte 60 000 av sitt debutalbum «The Decline Of British Sea Power» i Storbritannia, og har fått overstrømmende kritikker hjemme for oppfølgeren «Open Season».

Og det er bare å melde seg inn i hyllekoret , for dette er suveren, tidløs, episk rock - med skingrende gitarer og lett slentrende vokal.

Friskhet

Oppskriften er nesten like gammel som den moderne rocken, men samtidig klarer gruppa å tilføre noe nytt, noe av den samme ungdommelige friskheten som f.eks. Håkan Hellström demonstrerte på sin albumdebut.

De deler for øvrig også en fascinasjon for sjølivet, British Sea Power (BSP) er kjent for å stille i gamle marineuniformer på scenen!

Kompakt

Som debuten er «Open Season» i hovedsak produsert av den norske teknikeren Mads Bjerke (Spritualized, Primal Scream), som har konstruert en uhyre kompakt lydvegg. Miksen er gjort av Bill Price, som slett ikke har glemt gamle kunster fra samarbeidet med grupper som Sex Pistols, Clash, Sparks og i nyere tid The Libertines. At BSP har spilt support for Flaming Lips, Interpol og The Strokes høres også veldig riktig ut. En sammenlikning med Joy Division og tidlig Echo & the Bunnymen er heller ikke ueffen, og sånn kan vi bare holde på.

Samtidig bygger gruppa på det beste og mest fengende fra britpopen, for den gode og fengende melodien er et hovedanliggende for BSP. «Open Season» føles rett og slett som den perfekte miks av britpop, postpunk og skitten gitarrock.

Aller best på en imponerende jevn plate er den energiske åpningen «It Ended On An Oily Stage» , der BSP minner om David Bowie i «Heroes»-tapning på slutten av 70-tallet, og fengende og riff- og refrengsterke «Please Stand Up» .

Bygge opp, bryte ned

I den snaut åtte minutter lange episke finalen «True Adventures» prøver gruppa på et vis å bryte ned det de har bygd opp i de ti foregående låtene - i seg selv et sært, men også overlegent lite trekk.