Tidsklemmekurs eller løsninger

I DAGBLADET

17.08.04 lanseres over hele førstesida tidsklemmekurs som løsning på tidsklemma. Foruten å være litt av et reklamescoop for kursarrangøren, er dette både en forenkling og en feil vei å gå i debatten. Tidsklemma lar seg ikke løse ved at jeg blir flinkere til å prioritere, eller å nyte lykken her og nå. Problemet med denne typen løsningsstrategier er at de lett gir folk dårlig samvittighet fordi ansvaret legges på den enkelte for å mestre sitt liv. Og det er fint hvis noen kan få noen gode tips, men en løsning på den grunnleggende ?skvisen? mange føler i forholdet jobb-hjem er den ikke. Svaret på den ligger blant annet i arbeidslivet, som krever stadig mer av stadig fler. En mer konstruktiv vei å gå for å finne løsninger på tidsklemma er for eksempel å korte ned den daglige arbeidstida (for alle).

TIDSKLEMMEDEBATTEN

som raste vinteren 2004 var preget av at det først og fremst var kvinner som uttrykte sin frustrasjon over liv de ikke fikk til å henge sammen. Debatten tok av da en kvinne skrev inn til psykologspalten i Aftenposten og sa at hun følte seg lurt av feministene, som sa at det skulle gå an å kombinere jobb og familie. Så lenge det ikke er full likestilling i heimen, og så lenge arbeidet med barn fortsatt i størst grad er et kvinneansvar, er det ikke så rart om det er kvinner som føler mest på tidsklemma. Og da er det også umulig å finne gode løsninger på denne klemma uten å trekke inn kvinneperspektivet og spørsmålet om likestilling. Gjøres ikke det, vil seigkvinnen snart dras i to, noen tusenlapper fattigere etter et kurs som lærte henne å få dårlig samvittighet fordi hun ikke var flink nok til å prioritere eller å leve i nuet.